Alt du må vite om fond, aksjer og andre investeringsprodukter

Et fond er en kollektiv investering der en gruppe mennesker går sammen for å plassere pengene sine i verdipapirmarkedet. Ved å investere i ulike verdipapirmarkeder er man med på kursutviklingen i de underliggende aksjene. Det betyr at det foreligger en sjanse både for at man kan tape og tjene penger på investeringen, da verdien på investeringen svinger som følge av kursendringer i underliggende aksjer. En av fordelene med å investere i fond er at fondet i seg selv investerer i mange ulike aksjer eller verdipapirer. Derfor er risikoen for de såkalte «kurssvingningene» lavere for fond, i motsetning til kun å investere i en enkelt aksje. Ettersom markedet til tider kan svinge mye, egner investeringer i fond seg i utgangpunktet best for investeringer som skal beholdes over en lengre periode. Det gjelder særlig for investeringer i fond som har aksjer som underliggende investeringer. For fond som investerer i rentepapirer, kan investeringshorisonter være kortere. Risikoen i forskjellige verdipapirfond varierer, og alle fond har en risikoklassifisering som varierer mellom 1 og 7. Risikoklasse 1 betyr at det er lav risiko i fondet og kursen svinger lite samtidig som risikoklasse 7 betyr at det er stor risiko i fondet og kursen svinger mye. 

Det finnes mange ulike fond, og som oftest forteller navnet på fondet oss mye om hvilke markeder fondet investerer i, samt hvilket type fond det er. Et eksempel på dette er fondet Handelsbanken Global Indeks Criteria. «Global» viser til at fondet investerer i aksjer eller verdipapirer over hele verden. Det betyr at verdien på fondet også påvirkes av valutakurser. «Indeks» betyr at fondet er passivt forvaltet og at investeringene som gjøres følger vektingen i en indeks. «Criteria» er en betegnelse på Handelsbankens fond som anstrenger seg ekstra mye for å gjøre verden til et litt bedre sted. I dette fondet følger vi for eksempel en indeks som er i tråd med målene i Parisavtalen.

Et alternativt investeringsfond (AIF) defineres som en kollektiv investering som ikke er et UCITS (verdipapirfond). Det kan for eksempel være fond som handles mindre frekvent, og dermed kan medføre høyere likviditetsrisiko enn vanlige fond for kunden. Det kan også være fond som har en spisset investering som innebærer at fondet investerer i mindre enn 16 selskaper (krav ihht. UCITS). En av fordelene med å investere i fond er at fondet i seg selv investerer i flere ulike aksjer eller verdipapirer. Derfor er risikoen for de såkalte «kurssvingningene» lavere for fond, i motsetning til å kun investere i en enkelt aksje. Risikoen i forskjellige fond varierer, og desto høyere risiko det er i et fond desto mer svinger kursen.

Alternative investeringsfond kan også investere i ulike markeder, for eksempel rentemarked, råvaremarked og aksjemarked. Mange alternative investeringsfond har komplekse strukturer med høy risiko og liten mulighet til innløsning. Flere av disse vil derfor ikke egne seg som sparealternativ for forbrukere. 

Investeringer i AIFer innebærer også en del muligheter, og det viktigste er at du som kunde setter deg godt inn i hva investeringen innebærer i forhold til risiko. 

En aksje er en eierandel i et selskap som gir deg rett til din del av et eventuelt overskudd, og rett til å avgi stemme ved en generalforsamling. Et selskap kan utstede nye aksjer til investorer for å få ny egenkapital inn i selskapet. Dette kalles en emisjon. Om selskapet skal børsnoteres er det vanlig at selskapet tilbyr allmenheten å kjøpe aksjer i forbindelse med børsnoteringen. Dette skjer som oftest i form av en emisjon, men det hender også at noen av de eksisterende eierne tilbyr noen av sine aksjer for salg i forbindelse med en børsnotering. 

Når du kjøper en aksje gjør du som regel dette for å få en avkastning på investeringen. Avkastning på en aksje kan du få på to måter. Ved at aksjen stiger i pris eller at selskapet deler ut utbytte til sine aksjonærer. Det er viktig å huske at du risikerer å tape hele investeringen din hvis du kjøper aksjer.

I noen få selskaper er det to forskjellige aksjer, A- og B-aksjer. Som regel er forskjellen på de to aksjeklassene at A-aksjen har stemmerett, mens B-aksjen ikke har det. Skal du kjøpe aksjer i et selskap med to aksjeklasser, er det viktig at du forstår forskjellen slik at du vet hva du kjøper.

Når et børsnotert selskap har behov for egenkapital, hentes dette inn ved å utstede nye aksjer i selskapet, en emisjon. En emisjon gjennomføres som oftest ved at en del større aksjonærer og investorer blir kontaktet direkte. For at eksisterende aksjonærer som ikke fikk tilbud om å være med i emisjonen ikke skal bli forbigått, er det vanlig å gjennomføre en tegningsrettsemisjon. Da vil aksjonærer som ikke fikk tilbud om å være med i den opprinnelige emisjonen bli tildelt tegningsretter som gir dem en rett, men ikke plikt, til å delta i emisjonen. Et selskap kan også gjennomføre en tegningsrettsemisjon uten at det er foretatt en «ordinær» emisjon i forkant. Innehaveren av en tegningsrett har som nevnt en rett, men ikke plikt til å kjøpe nye aksjer til tegningskurs. Om tegningsrettene skal benyttes må dette meddeles den institusjonen som bistå selskapet med å gjennomføre emisjonen. Veldig ofte vil også tegningsrettene være børsnotert i en periode. På den måten kan du selge tegningsrettene dine (om de har en verdi) dersom du ikke ønsker å benytte dem til å tegne nye aksjer. Det er veldig viktig å forstå at tegningsrettene har en tidsbegrensning som oppgis i prospektet. Dersom tegningsrettene ikke benyttes eller selges innen oppgitte frister vil de forfalle verdiløse.

Et selskaps aksjer kan være notert på forskjellige børser og plattformer. Det er viktig å forstå at dette også innebærer en forskjell på kravene selskapene er underlagt både i forhold til rapportering, historikk og reguleringer. Dette medfører at du bør være litt mer kritisk og undersøkende om du skal handle såkalte unoterte aksjer. Det er fordi disse selskapene ikke er underlagt like streng regulering, og som oftest ikke har like lang historikk.

Aksjer som er listet på NOTC-listen, såkalte unoterte aksjer, krever derfor at du gjennomfører en Hensiktsmessighetstest før du får tilgang til å handle disse aksjene. Aksjene på NOTC-listen handles manuelt, noe som vil si at dersom du ønsker å kjøpe eller selge en slik aksje, må meglerhuset ringe å avtale handler med potensielle kjøpere og selgere i andre meglerhus. Likviditeten i disse aksjene er som regel langt lavere enn de børsnoterte aksjene, og det kan fra tid til annen være svært vanskelig å gjennomføre handler i disse selskapene. 

Kjøper du en aksje investerer du direkte i et selskap. Du blir altså medeier i selskapet du kjøper aksjer i. Om du kjøper en andel i et fond investerer du i en bred portefølje med mange selskaper og får derfor en større risikospredning. Du kan selvfølgelig skape en større risikospredning ved å selv kjøpe aksjer i flere selskaper, eller kjøpe aksjer i børsnoterte investeringsselskaper.

ETF står for Exchange Traded Fund, altså et børsnotert fond. Dette er et verdipapir som kombinerer et fonds fordeler med risikospredning og eksponering med en aksjes likviditet. Dette er et fond som handles som en aksje. ETF'en handles kontinuerlig i børsens åpningstid, noe som gjør det veldig enkelt å kjøpe og selge andeler. Det tilbys ETFer med forskjellig underliggende eksponering (for eksempel hele Oslo Børs, Norden, eller mot en spesiell sektor). I tillegg tilbyr også flere ETFer eksponering med gearing mot underliggende.

ETN står for Exchange Traded Notes. Til forskjell fra en ETF er det ikke en bred underliggende eksponering, men eksponering er knyttet til en aksje, en råvare eller et annet aktiva du ønsker eksponering mot. I ETNer kan eksponeringen være en-til-en, altså at utviklingen til ETNen følger utviklingen til underliggende aktiva, til å ha en gearing på mer enn 10x underliggende. En gearing på 10x betyr at hvis underliggende beveger seg 1 % vil ETNen bevege seg 10 %.

På både ETFer og ETNer brukes benevnelsen Bull og Bear for å angi hvilken retning ETFen eller ETNen er eksponert mot underliggende. Bull betyr at produktet er positivt eksponert mot underliggende. Stiger underliggende eksponering, stiger også Bull-produktet med den faktoren gearingen er på. Bear betyr at produktet er negativt eksponert mot underliggende. Her kjøper du en negativ eksponering som gjør at du kan tjene penger på at underliggende aktiva faller i pris.

For eksempel:  Hvis du tror oljeprisen skal falle, kan du kjøpe Bear Olje x2. Hvis oljeprisen faller 1 % vil Bear Olje x2 stige 2 %. Hvis oljeprisen stiger 1 %, vil Bear Olje x2 falle 2 %. 

Det er verdt å nevne at ETNer er komplekse verdipapirer som krever en inngående kunnskap til hvordan disse er konstruert og fungerer. Gearingfaktoren gjelder på daglig basis og vil over tid gi en langt lavere avkastning enn gearingen skulle tilsi. Disse produktene er derfor kun egnet som kortsiktig eksponering.

En warrant har mange av de samme egenskapene til en ETN. Det gir en eksponering mot et underliggende, for eksempel en aksje eller råvare. En warrant er egentlig en lang opsjon som gir mulighet til å kjøpe underliggende aksje eller råvare langt frem i tid. På den måten kan du ta en eksponering mot underliggende med relativt høy gearing. Altså vil en bevegelse i underliggende gi en langt større bevegelse i warranten med eksponering mot samme underliggende. I børsnoterte warranter er det ikke vanlig å motta underliggende aksje eller råvare, men det foretas som regel en avregning når warranten løper ut i tid. Det er derfor veldig viktig at du setter deg grundig inn i egenskapene og strukturen til den warranten du vurderer å investere i.

I både ETNer og warranter er risikoen for å tape hele den investerte kapitalen betydelig. Det er derfor viktig at du er klar over risikoen, og at du forstår eksponeringen du tar ved å kjøpe en ETN eller en Warrant.

Aksjederivater er verdipapirer hvor selve transaksjonen vil foregå frem i tid. Ofte brukes aksjederivater for å ta eksponering mot en aksje eller indeks med høy gearing, altså at verdien på derivatet beveger seg langt mer enn det underliggende derivatet har eksponering mot. 

Eksempler på de vanligste derivatene er Put- og Call-opsjoner, futures og forwards (også kalt terminkontrakter). Kjøper du en opsjon, kjøper du en rett, men ikke plikt, til å kjøpe eller selge en gitt aksje til en gitt pris på et bestemt tidspunkt frem i tid. Når du kjøper en opsjon er potensielt tap begrenset til det du betalte for opsjonen. Utsteder du en opsjon (altså selger en opsjon du ikke har kjøpt), tar du på deg en forpliktelse til å enten kjøpe en aksje på et gitt nivå, eller å selge en aksje på et gitt nivå frem i tid. Når du utsteder opsjoner er i teorien nedsiden uendelig og du må stille marginkrav for å kunne opprettholde posisjonen. Dersom du ikke klarer å stille krevd marginkrav til posisjonen likvideres. Potensielt tap er ikke begrenset til det du har innestående på marginkonto, men noe du forplikter å dekke helt og fult.

En aksjetermin er en avtale om å kjøpe aksjer frem i tid. Dette er ikke en avtale hvor du har rett til å kjøpe aksjer. En aksjetermin er en avtale hvor du har forpliktet deg til å kjøpe aksjer frem i tid, og denne avtale er ufravikelig. En slik avtale gjøre stort sett med en profesjonell motpart som kjøper og holder disse aksjene for deg i tiden frem til forfall. Når du inngår en slik avtale er du som kjøper pliktig å, til enhver tid, har tilstrekkelig sikkerhet på marginkonto. Om du ikke klarer å stille tilstrekkelig med sikkerhet, vil posisjonen termineres og du vil være økonomisk ansvarlig også utover innestående på marginkonto.

Et futurekontrakt minner egentlig veldig om en terminkontrakt, men på en futurekontrakt er det oppgjør på daglig basis. Det betyr altså at det gjøres en daglig avregning basert på de daglige bevegelsene på underliggende aktiva. Gevinst blir godskrevet konto på daglig basis, og tilsvarende vil tap måtte dekkes fortløpende. Det er vanlig at futurekontrakter gjøres på indekser og råvarer, mens det er mer vanlig å bruke terminkontrakter på aksjer.

Kort oppsummert beveger man seg inn i en meget kompleks verden når man handler aksjederivater. Det er svært viktig at du forstår disse produktene og deres egenskaper før du begir deg inn på handel av disse. Risikoen er høy, og det er stor sannsynlighet for å tap mer enn innskutt kapital.

Har bedriften lån med flytende rente og forventer renteoppgang, kan bedriften bytte fra flytende rente til fast rente med en renteswap. Tilsvarende er det også mulig å bytte fra fast til flytende rente. En renteswap er et fleksibelt instrument som kan tilpasses et spesifikk lån eller en portefølje av lån med utgangspunkt i lånets hovedstol, oppstart, løpetid, og avdragsstrukturen. En renteswap er en bindende avtale, men kunden kan når som helst terminere/stenge avtalen ved å innbetale/motta eventuell markedsverdi og betale påløpte renter.

Swaprenten følger markedsrenten og kan således stige eller falle kraftig i verdi. Ved innløsning før utløpstiden, beregnes eventuell over- eller underkurs med utgangspunkt i gjeldende markedsrente for gjenværende løpetid. Swaprenten inkluderer ikke det underliggende lånets margin. 

Et rentetak (Cap) gir beskyttelse mot stigende renter. Ved å betale en opsjonspremie på transaksjonsdagen, er bedriften sikret mot å betale en rente som overstiger det avtalte rentetaket. Et rentegulv (Floor) fratar bedriften muligheten til å betale eller motta en rente lavere enn det avtalte rentegulvet.

Rentekorridor (Collar) er en skreddersydd løsning som består av et rentetak og rentegulv. Bedriften er beskyttet mot å betale en rente som overstiger rentetaket, men mister samtidig muligheten til å betale en rente som er lavere enn rentegulvet. Bedriftens finansieringskostnad vil over tid bevege seg i en korridor mellom det avtalte rentetaket og rentegulvet. Priser på renteopsjoner varierer bl.a. med beløpsstørrelse, forventede svingninger i markedet og opsjonens løpetid.

En spotveksling er en forpliktende avtale om kjøp eller salg av et valutapar med oppgjør om to bankdager. Spotveksling gir ingen forutsigbarhet for fremtidig kursutvikling, men gir bedriften mulighet til nøyaktig avdekke et behov for å kjøpe eller selge et valutapar.

En valutatermin er en forpliktene avtale om å kjøpe eller selge et valutapar med fremtidig oppgjør med utgangspunkt i dagens markedsforhold. Valutaterminer gir bedriften muligheten til å sikre fremtidige valutainntekter- og utgifter til en kurs som er kjent i dag. Endringer i markedskursene frem til forfallsdagen, påvirker verdien av forpliktelsen som kan stige og falle kraftig i verdi frem til oppgjørsdag. Dersom markedsverdien av posisjonen blir negativ, kan bedriften tape mer enn investert kapital.

Valutaswap (bytteavtale) er en avtale mellom to parter om å utveksle betalingsstrømmer i to ulike valutaer, på ulike datoer. Handelen innebærer et samtidig kjøp og salg av et valutapar, og anses derfor som et likviditetsinstrument.

En valutaopsjon gir selskapet på et fremtidig tidspunkt rett, men ikke plikt, til å kjøpe (Call) eller selge (Put) et valutapar til en kjent kurs. For å sikre seg denne retten, betaler selskapet en premie som forfaller to dager etter transaksjonsdag. Eieren av en opsjon benytter seg av retten sin dersom den har positiv verdi på forfallsdagen. Selgeren av en opsjon er forpliktet til å levere sin del av oppgjøret på forfallsdagen. Valutaopsjoner gir selskapet mulighet til å sikre fremtidige valutastrømmer. Ved å sette sammen to eller flere opsjonselementer kan det skapes skreddersydde sikringsinstrumenter som reflekterer bedriftens risiko og/eller markedssyn. Priser på valutaopsjoner varierer bl.a. med beløpsstørrelse forventede svingninger i markedet og opsjonens løpetid.

Kjøp av obligasjoner betyr at du låner ut penger til den som utgir (utstederen) obligasjonen. Til gjengjeld får du en rente (kupong) utbetalt under løpetiden. Det betyr at avkastningen i stor grad er gitt på forhånd, forutsatt at du beholder obligasjonen til forfallsdagen. Utstedelse av obligasjoner er en vanlig måte for bedrifter å finansiere seg selv. Hvis utstederen går konkurs eller på annen måte ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan hele eller deler av beløpet gå tapt.

Risiko og avkastning varierer avhengig av hvem som er utgiveren. Avkastningen påvirkes av rentesituasjonen i markedet. Vanligvis øker verdien av obligasjonen dersom markedsrenten faller og omvendt. Risiko påvirkes bland annet av utstederes kredittverdighet, som kan endres under obligasjonens løpetid.

Både obligasjoner og sertifikater defineres som lån tilrettelagt som omsettelige verdipapirer. Hensikten er å distribuere gjelden på flere investorer i stedet for å låne penger i banken, og dessuten for å skape et effektivt annenhåndsmarked for gjeldsbrevene. Likviditeten i annenhåndsmarkedet vil kunne variere, og man er ikke garantert å få realisert investeringen før forfall.

Fondsobligasjoner og hybridkapital er en mellomting mellom egenkapital og gjeld. De utstedes som gjeld, men kan og vil konverteres til egenkapital ved ulike hendelser. Hybridkapital blir som oftest utstedt av foretak, mens fondsobligasjoner utstedes av banker. Ansvarlig lån er lån uten sikkerhet med lavere prioritet enn annen gjeld hvor betingelser som renter og løpetid kan endres. Felles for disse verdipapirene er at attributtene kan være forskjellige fra lån til lån innenfor samme kategori, og at det er viktig å sette seg inn i låneavtalen.