Aktiv eller passiv forvaltning

Indeksfond har vanligvis lavere kostnader enn aktivt forvaltede fond, men du må huske å vurdere om merkostnaden ved et aktivt forvaltet fond kan oppveies av høyere avkastning enn i et indeksfond.

Et indeksfond er i prinsippet en ren kopiering av en referanseindeks, der de midlene fondet forvalter blir fordelt på samme måte som de vektene selskapene har i referanseindeksen. Siden fondet skal «kopiere» avkastningen til en referanseindeks, må fondet løpende tilpasse investeringene sine til endringer i referanseindeksen og til kapital som går inn og ut av fondet. Dette betyr at selv om fondet betegnes som et passivt forvaltet fond, vil forvalteren løpende foreta kjøp og salg. 

Som ved all annen forvaltning, vil det ved indeksforvaltning være transaksjonsrelaterte kostnader utover forvaltningshonoraret. Dette er kostnader som referanseindeksen ikke har. Som kjøper av et indeksfond oppnår du derfor en eksponering som tilsvarer referanseindeksen, men med en forventet lavere avkastning enn referanseindeksen.

Aktiv forvaltning innebærer at profesjonelle forvaltere følger nøye med på markedsutviklingen, og jobber for at fondet skal gå bedre enn den generelle markedsutviklingen og referanseindeksen. 

Et aktivt forvaltningsmandat innebærer at forvalteren gis frihet til å velge hvilke selskaper som inkluderes i porteføljen relativt til den aktuelle referanseindeksen. Mens et indeksfond ukritisk kopierer indeksen, kan forvalteren styre unna dårlige investeringer i selskaper som er dårlig styrt eller er for høyt priset. Den friheten forvalteren har i et aktivt mandat, kan gi mulighet for meravkastning også etter kostnader og honorarer. Dette innebærer at verdiutviklingen i et aktivt forvaltet fond i perioder kan avvike fra utviklingen i referanseindeksen, både positivt og negativt.