Aktuelle svindelformer

Omfanget av av falske nettbutikker øker. XXL og Fjellsports nettsider ble nylig imitert og annonsert for. Svindlernes mål er å stjele kortinformasjonen din når du betaler. Husk at hvis et tilbud er for godt til å være sant, er det gjerne det. Så mange som syv av ti nye nettbutikker er falske Åpnes i nytt vindu, ifølge svindel.no

Dette kan du gjøre: Se etter skrivefeil og google selve nettadressen for å se om det er den samme som dukker opp som offisiell nettside. Vær ekstra varsom når du skal handle i en ny nettbutikk.

Når du søker om innreisetillatelse til Storbritannia (ETA), finnes det mange tredjepartsleverandører som tilbyr hjelp. Noen av disse er ekte, men det finnes også svindlere. 

Dette kan du gjøre: Bruk kun den offisielle nettsiden til britiske myndigheter (GOV.UK) Åpnes i nytt vindu når du skal reise til England, Skottland, Wales eller Nord-Irland. Søknaden bør sendes inn i god tid, da behandlingstiden er minst tre dager. Hvis noen lover raskere behandling, kan det være et tegn på svindel.

Kjøper foreslår å bruke leveringstjenester som Helthjem, Posten eller PostNord når de skal kjøpe noe av deg. Svindleren ber så om adresse og telefonnummer via en lenke. Under registrering fremkommer en chat/dialogboks fra f.eks. Facebook (eller markedsplassen du er på), som ligner på Facebook sin egen. Svindleren sender over en betalingsløsning og ber deg verifisere med BankID. Svindleren bruker så informasjonen du oppga til å tømme bankkontoen din.

Det er også flere tilfeller der svindleren oppgir å ha en rabattkode på frakt om du bruker lenken de sender. Dette gjøres i et forsøk på å stjele informasjonen din.

Dette kan du gjøre: Vær kritisk til henvendelsene du får. Velg legitime fraktmetoder, og ikke trykk på lenker du får tilsendt.

Skattemeldingsperioden er en høysesong for phishing-svindel, hvor svindlere utgir seg for å være Skatteetaten for å lure folk til å gi fra seg sensitive opplysninger. Disse svindelforsøkene blir stadig mer avanserte og troverdige, med e-poster og tekstmeldinger som ser ut til å komme fra Skatteetaten, inkludert logoer og farger. Skatteetaten sender aldri lenker uoppfordret via e-post eller SMS, og ber aldri om bankopplysninger. 

Dette kan du gjøre: Logge deg alltid direkte inn på Skatteetaten.no eller Altinn.no, og vær skeptisk til meldinger med lenker som ber om personopplysninger.

Kunder blir kontaktet av svindlere som har kopiert telefonnummer. Dette kalles spoofing. Husk at vi aldri vil kontakte deg for å be om påloggingsinformasjon eller aktiveringskoden til mobilbanken.

Svindlere ringer og utgir seg for å være «sikkerhetsavdelingen» til banken, og/eller «Økokrim» med beskjed om at kontoen din er under angrep. Deretter kan de møte opp fysisk, ofte utkledd som politi for å hente enhetene dine, og be om tilgang til BankID og kort, som en del av etterforskningen. Under «etterforskningen» tapper de offerets kontoer for penger.

Dette kan du gjøre: Kontakt politi/Økokrim/banken via offisielle kanaler, eller ring rådgiveren din direkte. Telefonnummeret til rådgiveren din finner du i nett- og mobilbanken.

Svindlere utgir seg for å ringe fra politiet eller banken, og forteller at du har blitt utsatt for et ID-tyveri, at kontoen din er hacket eller at pengene dine er i fare. 

Den som ringer forteller at du må overføre midlene dine til en «trygg eller sikker konto» for å unngå at de går tapt. Svindleren snakker gjerne norsk, og misbruker identiteten til bank eller politiansatte. 

Dette kan du gjøre: Avbryt samtalen, og kontakt oss gjennom offisielle kanaler. Bank, politi eller Økokrim vil aldri be om sensitiv informasjon eller be deg om å overføre penger.

Svindlerne utgir seg for å være barn eller barnebarn, kontakter foreldre og ber om penger. De skriver eksempelvis:

• Mobilen er ødelagt eller på reparasjon, slik at de ikke har tilgang til den
• De er utestengt fra nett- og mobilbank
• De trenger hjelp til å betale en regning eller betale på Vipps til noen andre

Pengene går så rett i svindlerens lomme. Dette er også en økende trend i utlandet. Meldingene kan komme på SMS, e-post og sosiale medier som Snapchat eller Instagram.

Dette kan du gjøre: Kontakt den du tror du har fått melding fra via en annen kanal. Det enkleste kan være å ringe.

Flere kunder har opplevd svindel etter å ha solgt bil på Finn.no. Noen dager etter bilsalget sender svindlerne en SMS til selger, som fremstår som en melding fra Statens Vegvesen. 

Her står det at salgsmeldingen ikke er godkjent, og at selger skal følge lenke til en falsk Vegvesen-nettside. Svindleren laster ned selgerens BankID-app på sin mobil, og kan logge seg inn i selgers nettbank og foreta konto-/korttransaksjoner, søke om lån, opprette kundeforhold etc.

Dette kan du gjøre: Statens Vegvesen vil aldri be deg følge en lenke. Kontakt gjerne Statens Vegvesen gjennom andre kanaler om du er usikker.

Vi opplever at kunder får e-post om at BankID er midlertidig sperret på grunn av oppdatering til BankID på app. Du blir bedt om å trykke på en lenke for å validere BankID og personlige opplysninger, og følge videre instruksjoner.

Dette kan du gjøre: Dette er svindel. 

Svindlerne selger inn en «unik» investeringsmulighet med løfte om stor avkastning. Deretter vil du bli henvist til en eller flere nettsider som fremstår som svært troverdige og som gir ytterligere informasjon om denne «unike muligheten». Hensikten er selvfølgelig å få deg til å sende penger «for å investere». I noen tilfeller er tidsfristen kort, og du tvinges til å ta en rask avgjørelse - i andre tilfeller bygger svindleren opp tillit over tid for å overbevise om at det er snakk om en sikker investering.

Dette kan ofte være en form for svindel der svindlerne benytter en kombinasjon av kontaktmuligheter, blant annet gjennom sosiale medier som LinkedIn, Facebook eller andre.

Dette kan du gjøre: Om noe virker for godt til å være sant – ja, da er det som oftest det. Seriøse aktører vil ikke ta kontakt med deg på denne måten for å be om investeringer. Du kan også søke opp om selskapet har markedsadvarsler fra Finanstilsynet Åpnes i nytt vindu eller andre land.

Svindlere utgir seg for å være investeringsrådgivere og tar kontakt via sosiale medier eller datingsider. De etablerer så en tillitsfull relasjon over tid. Kunder har også blitt lurt via annonser på nett.

Når kunden etter hvert ønsker å ta ut penger får de beskjed om at de må betale skatt og gebyr på gevinsten først. Pengene blir aldri overført til kunden. Som et siste ledd har det hendt at kunder blir kontaktet av selskaper som skal hjelpe med å få pengene tilbakeført, mot betaling. Dette er også en del av svindelen.

Dette kan du gjøre: Vær kritisk! Muligheter til å tjene penger på kort tid er som regel svindel. Aldri invester penger via lenker på e-post, Facebook eller andre sosiale medier. Om du fremdeles er fristet bør du sjekke avsenderen via andre kanaler. Se om selskapet har markedsadvarsler fra Finanstilsynet Åpnes i nytt vindu eller andre land

Olga-svindel er at svindlerne ringer eldre kvinner med navn som var populære for 70-80 år siden, som Olga, Ragnhild, Gerd, Anne og Sigrid. 

Svindlerne oppgir på telefon at du har et forbrukslån som skal utbetales. Hvis du svarer at du ikke har søkt om noe lån sier de at du må kontakte banken raskt, slik at lånet ikke blir utbetalt. De tilbyr seg å sette deg over til banken din, men i realiteten er det da en annen svindler. I samtalen blir du lurt til å gi fra deg påloggingsinformasjon til nettbanken og og BankID-informasjonen din din.

Svindleren logger seg deretter inn i nettbanken din og endrer mobilnummeret og postadressen. Deretter overføres det penger ut fra kontoen. Noen ganger opprettes de BankID i navnet ditt, men med svindlerens telefonnummer.

Dette kan du gjøre: Husk at BankID-en din er personlig og aldri må gis bort. Verken politi, bank eller Økokrim vil be deg oppgi den. Vær skeptisk til uventede henvendelser, krav og tilbud. Aldri la deg sette over til en "rådgiver", legg heller på og ring rådgiveren din direkte.

Emma-svindel er tilsvarende som Olga-svindel, men at svindlerne går etter yngre kvinner, gjerne de som er født på 2000-tallet.

Fakturasvindel utnytter vårt ønske om å gjøre opp for oss, og svindlerne ender gjerne fakturaene i posten eller via e-post til tusenvis for så å satse på at noen betaler for å bli kvitt problemet. 

Ofte vil dette være fakturaer for tjenester eller produkter du ikke kjenner til. I realiteten er dette «tilbud» om disse tjenestene/produktene, men de er satt opp slik at de fremstår som fakturaer for noe du allerede har kjøpt. 

Om du betaler denne fakturaen vil det også ofte være slik at du da inngår et medlemskap og vil kunne forvente å få tilsvarende fakturaer fremover. Denne formen for svindel har vært tilstede over lang tid.

Dette kan du gjøre:
Vær observant til hva slags fakturaer og regninger du mottar. Dersom du ikke kjenner til avsenderen, bør du ta kontakt med den som har sendt fakturaen for å få avklart hva dette er før du betaler noe som helst. Vurder å melde saken til politiet.

Noen ganger kan svindlere utgi seg for å være fra Handelsbanken. 

Dette kan du gjøre: Om du mistenker at du har mottatt svindel på e-post med Handelsbanken som «avsender», oppfordrer vi deg til å videresende e-posten i sin helhet til reportphish@handelsbanken.se og slette e-posten etterpå.

Hvis du googler Handelsbanken i stedet for å skrive inn nettadressen, kan du få opp falske annonser med bankens navn øverst i søkeresultatet. Annonsen kan ta deg videre til en falsk påloggingsside for å stjele informasjonen du legger inn.

Deretter kan svindlerne bruke disse opplysningene til å aktivere mobilbank og/eller utføre utenlandsbetalinger. 

Dette kan du gjøre: Sjekk alltid at du er på en reell side side før du starter pålogging.