Hvor mye må man egentlig spare for at det skal være verdt det?
– Det viktigste er ikke nødvendigvis hvor mye du sparer i starten. Det viktigste er at du kommer i gang. Når det gjelder langsiktig sparing, er tid ofte den faktoren som har størst betydning for sluttresultatet, sier hun.
Forklaringen ligger i renters rente-effekten. Når investeringene gir avkastning, kan du etter hvert få avkastning også på tidligere avkastning. Over tid kan denne effekten bli betydelig.
Jo flere år pengene får stå investert, desto sterkere blir effekten.
– Renters rente handler i praksis om å få avkastning på tidligere avkastning. Derfor blir tid en helt avgjørende faktor. Pengene får rett og slett flere år til å jobbe for deg, sier Olsen.
Forskjellen som kan være verdt flere millioner
Forbrukerøkonomen peker på at forskjellen mellom å starte tidlig og sent kan være betydelig, selv når sparebeløpet er identisk.
Et regneeksempel illustrerer poenget: To personer sparer hver for seg 1500 kroner i måneden i 17 år. Eneste forskjellen er tidspunktet for når sparingen starter. Den personen som sparer 1 500 kroner i måneden fra fylte 50 år til pensjonsalder ved 67 år, vil med en forutsatt årlig avkastning på syv prosent kunne bygge opp rundt 600 000 kroner.
Den andre personen som sparer det samme beløpet fra 20 til 37 år, og deretter ikke sparer mer, men lar pengene stå urørt frem til pensjonsalder, kan ende opp med rundt 4,4 millioner kroner. Regnestykket er illustrativt og forutsetter en gjennomsnittlig årlig avkastning på syv prosent. (Faktisk avkastning vil variere, og eksempelet er ingen garanti for fremtidig avkastning).
Forskjellen ligger ikke i hvor mye som er spart, men hvor lenge pengene har fått vokse.
– Dette betyr ikke at det er for sent å starte sparingen senere i livet. Men poenget er å vise hvilken verdi det har å komme i gang så tidlig som mulig. Hvor pengene bør plasseres, avhenger samtidig av blant annet tidshorisont og hvor mye risiko man er villig og i stand til å ta, sier Olsen.
Ikke vent på den perfekte økonomien
Når økonomien er presset, er det lett å konkludere med at noen hundrelapper i måneden neppe vil gjøre den store forskjellen. Dermed blir spareplanene utsatt til lønnen er høyere, boliglånet lavere eller hverdagsutgiftene mindre.
Det er en tankegang Olsen mener mange taper på.
– Den største feilen er ofte at man utsetter oppstarten. Tiden du mister får du aldri tilbake. Derfor anbefaler jeg heller å starte med et beløp økonomien tåler i dag, og øke det senere dersom du får mulighet.
Forbrukerøkonomen understreker at langsiktig sparing ikke bør gå på bekostning av en nødvendig bufferkonto eller nedbetaling av dyr gjeld som kredittkortgjeld og forbrukslån. Men når de viktigste grunnsteinene i privatøkonomien er på plass, mener hun mange har mer å vinne på å komme i gang enn de kanskje tror.
– Når folk spør meg hvor mye de bør spare, spør jeg ofte tilbake: Når kan du starte?
For dem som ønsker å bygge økonomisk trygghet over tid, er derfor rådet enkelt:
Start der du er. Start med det du kan.
