Norske arbeidstakere risikerer en kraftig nedgang i inntekt som pensjonister. Problemet er ikke systemet, men forventningene. Det mener pensjonsøkonom Dagfinn Engelstad i Handelsbanken.
Lønnen tikker inn. Boliglånet betales ned. Sparingen går kanskje til fond eller buffer.
Pensjonen?
Den er det færre som egentlig forstår.
– Det største problemet i det norske pensjonssystemet i dag er ikke nivåene i seg selv, men at folk har feil forventninger til hva de faktisk vil få utbetalt, sier Dagfinn Engelstad, pensjonsøkonom i Handelsbanken.
Engelstad er andre generasjons pensjonsøkonom i familien, og har i en årrekke hjulpet nordmenn med å forstå det norske pensjonssystemet og ta grep om egen pensjon. Han jobber aktivt med å hjelpe kunder med å forstå norske pensjonsordninger, sparemønstre og utbetalingsnivåer. Konklusjonen er tydelig: Mange overvurderer fremtidig inntekt som pensjonister.
Engelstad viser til en undersøkelse gjennomført av YouGov for Handelsbanken. Den tegner et tydelig bilde:
– 39 prosent svarer at de ikke vet hva de vil få i pensjon dersom de ikke sparer selv. Samtidig tror 37 prosent at de vil få 60 prosent av lønnen eller mer, sier Engelstad.
– Det forteller oss at både usikkerheten og optimismen er høy.
Et system i tre deler – med et uklart resultat
Den norske pensjonen består av tre hovedkilder: folketrygden, tjenestepensjon og egen sparing.
Se pensjonsøkonomen forklarer det norske pensjonssystemet her.– Folketrygden er grunnmuren. Den gir stabilitet, men er ikke laget for å opprettholde dagens levestandard, sier Engelstad.
Han peker på at gjennomsnittlig lønn i Norge ligger rundt 700 000 kroner – mens utbetalingene fra folketrygden i snitt er betydelig lavere.
– Allerede her oppstår et gap mange undervurderer.
Tjenestepensjonen skal bidra til å tette dette. Men det er ikke alltid nok.
Innskuddspensjon: Mer ansvar på den enkelte
I privat sektor har de fleste innskuddspensjon. Det betyr at det er innbetalingene, og ikke sluttresultatet, som er gitt.
– Dette har flyttet risikoen i systemet. I større grad er det opp til deg selv hvordan sluttresultatet blir, sier Engelstad.
Ifølge pensjonsøkonomen omfattes rundt 2,2 millioner nordmenn av slike ordninger. Den gjennomsnittlige pensjonskapitalen er om lag 300 000 kroner.
– Det gir begrensede utbetalinger når beløpet skal fordeles over minst ti år. For mange blir dette et langt mindre bidrag enn de forventer.
Et tydelig forventningsgap
Ifølge Engelstad preges mange fremtidige norske pensjonister av et forventingsgap. Det forsterkes ofte av sparevaner, eller mangel på dem.
Ifølge YouGov-undersøkelsen er det kun 30 prosent som sparer regelmessig til pensjon.
– Det er lavt, sett i lys av at et stadig større ansvar ligger på den enkelte, sier Engelstad.
Han mener mange undervurderer hvor stor forskjellen kan bli mellom det de tror, og det de faktisk får.
– Vi tar utgangspunkt i dagens inntekt frem i tid, uten å justere for hvordan systemet faktisk fungerer.
Et enkelt regnestykke gjør det mer konkret:
– Halver dagens lønn. For mange er det nærmere realiteten som pensjonist enn de liker å tro.
Det stille problemet
Særlig for dem i 30- og 40-årene er utfordringen tydelig.
– Dette er et klassisk lite synlig problem. Konsekvensene ligger langt frem i tid, og da blir det lett å utsette, sier Engelstad.
Samtidig er det nettopp disse årene som er avgjørende.
– Du har fortsatt tid til å påvirke utfallet. Men det krever at du får et aktivt forhold til pensjonen så tidlig som mulig.
Fra passiv til aktiv
Engelstad mener mange fortsatt forholder seg til pensjon som om den er mer forutsigbar enn den faktisk er.
– Å ikke ta stilling er også et valg. Og det valget kan bety lavere inntekt resten av livet.
Han har et konkret råd til nordmenn som skal gå av med pensjon om 20, 30 eller 40 år:
– Start med å skaffe deg oversikt. Se hva du ligger an til å få. Deretter må du vurdere om det er nok.
Hvis svaret er nei, finnes det flere løsninger.
– Du kan spare mer, jobbe lenger eller justere forventningene til forbruk, sier Engelstad, før han legger til:
– Det handler om å tette gapet mellom forventning og realitet. Jo tidligere du gjør det, desto enklere blir det.
