Hva vil morgendagen bringe? Blir det en kald vinter? Dette er spørsmål om hendelser i nær fremtid som vi tenker på. Utfallet av disse hendelsene vil påvirke oss på en eller annen måte. Du burde også tenke på hvordan livet blir som pensjonist.
Hvor mye får jeg i pensjon fra arbeidsgiver? Hvor mye får jeg fra folketrygden? Hvor mye klarer jeg å spare selv? Hvor mye trenger jeg i pensjon? Det finnes ikke noe enkelt svar på dette. Alle er ulike, og ikke en pensjon er lik. – Det er derimot noen ting vi kan forberede oss på, noen ting vi kan si med en viss sikkerhet kommer til å treffe oss der i fremtiden når du endrer Facebook status til pensjonist, sier pensjonsekspert Dagfinn Engelstad.
Hvor mye får jeg i pensjon fra arbeidsgiver? Hvor mye får jeg fra folketrygden? Hvor mye klarer jeg å spare selv? Hvor mye trenger jeg i pensjon? Det finnes ikke noe enkelt svar på dette. Alle er ulike, og ikke en pensjon er lik. – Det er derimot noen ting vi kan forberede oss på, noen ting vi kan si med en viss sikkerhet kommer til å treffe oss der i fremtiden når du endrer Facebook status til pensjonist, sier pensjonsekspert Dagfinn Engelstad.
Vi blir flere eldre i Norge
I 2050 vil det være flere over 70 år enn under 20 år i Norge, og dette gjør noe med samfunnet. Det vil bli flere som trenger helsetjenester og færre som jobber i denne sektoren. Dette kan bety lengre helsekøer, mindre tilbud av omsorgsboliger og et dårligere helsetilbud.Hva kan vi gjøre for å forberede oss på dette? I tillegg til selvfølgelig å ha fokus på egen helse så vil jo det å være avgjørende. En god økonomi som pensjonist kan hjelpe oss til å få tilgang på de tjenestene vi har behov for.
Den pensjonen som arbeidsgiver står for vil ha en økende betydning i fremtiden. Tjenestepensjon utgjør stadig en større andel av vår samlede pensjon. Vi vet også at det er stor forskjell på hvor gode pensjonsordninger bedriftene har. Det er viktig få en oversikt over hvilke rettigheter du er omfattet av.
Vi må jobbe lenger i Norge
I forslaget til endringer av folketrygden som kom i desember 2023, så ser vi at tidligst pensjoneringstidspunkt øker. Der vi er vant til at vi kan begynne å ta ut pensjon når vi fyller 62 så vil yngre generasjoner måtte jobbe lenger. De født etter 1963, må vente både ett og to og tre år
. Det at vi må jobbe lenger er en naturlig følge av at vi blir flere gamle og at vi lever lenger. Økt pensjonsalder er nok nødvendig, og du må være forberedt på at du må utsette pensjonsplanen din. Hvor lenge, avhenger av hvilket år du er født. Under finner du en oversikt hentet fra stortingsmeldingen.
Tabellen viser når du tidligst kan ta ut pensjon basert på det året du er født. Er du for eksempel født i 1973, kan ta du ut pensjon når du blir 63. Tabellen viser også med øvre aldersgrense hvor lenge du kan jobbe og samtidig motta pensjonsopptjening i folketrygden. Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statistisk sentralbyrå.
Vi lever lengere som pensjonister
Ikke bare er det flere av oss som når pensjonsalder enn tidligere, men når vi først når pensjonsalder, har vi en økt sannsynlighet for å nyte enda flere år som pensjonist. De som blir 67 år i 2050, det betyr de som er født i 1983, lever ett år lenger som pensjonister sammenlignet med det som fyller 67 i år. Vi må altså ha enda mer oppspart til pensjon for å sørge for at vi har en god økonomi som pensjonist.– Det å bli pensjonist i 2050 blir annerledes enn å bli pensjonist i dag. Vi må jobbe lenger, vi lever lenger og det blir mer kamp om ressursene. Det er ikke noe dramatikk i dette så lenge vi er godt forberedt, sier Engelstad.
