Har du en plan for pensjonen din?

Hvem har egentlig ansvaret for oss når vi blir gamle? Ifølge pensjonsøkonom Dagfinn Engelstad i Handelsbanken står en eldrebølge på trappene. – Vi kan ikke lenger ta for gitt at staten og samfunnet alene skal ha det fulle ansvaret for oss, sier han. Her er noen tips for å ruste deg litt bedre til livet som pensjonist. 

Det foregår en stille forskyvning i samfunnet: Flere eldre, færre unge og økende press på offentlige budsjetter. Likevel lever mange nordmenn fortsatt i troen på at staten vil ta seg av økonomien den dagen arbeidslivet er over. Det kan bli en kostbar misforståelse, ifølge pensjonsøkonom i Handelsbanken, Dagfinn Engelstad. 

– De fleste har ikke et klart bilde av hvilket liv de ønsker å leve når arbeidslivet er over. Men en ting er sikkert: Inntekten de har hatt mens de har vært i arbeidslivet vil endre seg for de aller fleste. Det vi vet, er at det offentlige pensjonssystemet er under press, og at du som individ ikke lenger kan forvente å få dekket hele behovet ditt av staten alene, sier han.

Mer ansvar flyttes over på individet

Du har kanskje hørt det? Eldrebølgen kommer. Det fødes for få barn. Endringene i samfunnet gjør at du kan ende opp med konsekvensene når du skal nyte fruktene av langt og godt arbeidsliv som pensjonist. 
  
– Mange ønsker kanskje å trappe ned og få mer frihet, men staten ønsker høy yrkesdeltakelse og sen pensjonsalder for å holde systemet gående. Samtidig blir flere eldre, og går også av med pensjon, og de yrkesaktive blir nødt til å bære kostnadene.  

Ifølge Engelstad står vi overfor et skifte: Det skjer ikke over natten, men gradvis. Rollen til staten og det offentlige endres, og mer av ansvaret flyttes over på individet og arbeidsgiver.  

– Da må vi legge en plan, sier han.

Jo tidligere du starter, jo mindre må du spare 

Engelstad har jobbet med pensjon i hele sitt yrkesaktive liv, og kjenner godt til hva som skal til for å oppnå økonomisk fleksibilitet som pensjonist. Han viser til en enkel tommelfingerregel: 

– Er du i 30-årene, bør du spare rundt 2,5 prosent av nettoinntekten din til pensjon. Venter du til 40-årene, bør du opp i 5 prosent. Og utsetter du det til 50-årene, må du sette av minst 10 prosent. 
Effekten av rentes rente er betydelig, og forskjellen på å starte tidlig og sent er dramatisk, påpeker han.

Ekstremvarianten: FIRE-bevegelsen

I den andre enden av skalaen finnes de som har gjort sparing og planlegging til livsprosjekt. Den såkalte FIRE-bevegelsen – Financial Independence, Retire Early – har vokst frem internasjonalt som en motreaksjon til lange yrkeskarrierer.

– Bevegelsen går ut på å spare store deler av inntekten, gjerne halvparten eller mer, for å bli økonomisk uavhengig og kunne trekke seg tidlig tilbake. Men det er ikke nødvendig å ta det så langt. For det er nyttig for oss som samfunn at de som kan jobbe, gjør det til opp i 60-årene, sier Engelstad, før han legger til: 

– Å kunne pensjonere seg i 40-årene er ikke nødvendigvis et mål alle bør ha, men de illustrerer poenget godt: Jo mer du planlegger og sparer, jo større valgfrihet får du senere i livet, sier Engelstad.

Tre steg til en pensjonsplan 

For dem som ønsker større forutsigbarhet, mener Engelstad at det er tre helt grunnleggende grep som bør på plass: 

1. Kartlegg hva du har. 
   Logg inn på norskpensjon.no og skaff deg oversikt over hva du har opptjent gjennom folketrygden, arbeidsgiver – her kan det være store forskjeller, og eventuelle egne avtaler. 
2. Finn ut hva du trenger. 
   Tenk gjennom hvordan du ønsker å leve som pensjonist. Hva slags livsstil ser du for deg, og hva vil det koste? 
3. Lag en konkret spareplan. 
   Sett opp et fast trekk, gjerne knyttet til lønnen. Små beløp over lang tid gir stor effekt. 

– Mange utsetter dette fordi pensjon virker fjernt. Men realiteten er at jo tidligere du tar grep, jo mer kontroll får du. Det handler ikke bare om penger – det handler om frihet, avslutter Engelstad.