Hvorvidt du trenger avtaler utover det som følger av lover og regler er opp til den enkelte å vurdere. For å ta stilling til hvilke legale avtaler som er aktuelle for deg kreves inngående kjennskap til mange regler.
I mange tilfeller handler legale avtaler om hvordan sikre seg økonomisk, både i forhold til hvem som eier hva og hva som skal skje med din økonomi den dagen du går bort. De fleste er opptatt å ivareta egen økonomi, samt at de verdier som lånes ut, gis bort eller arves, tilbakeføres eller mottas av tiltenkt person.
Behovet for avtaler er forskjellig avhengig av den enkeltes familiesituasjon. For samboere kan det være aktuelt med en samboeravtale, for ektefeller kan det være aktuelt med en ektepakt, og for de fleste vil både fremtidsfullmakt og testament være fornuftig å opprette.
Nedenfor har vi listet opp de legale avtaler som våre kunder oftest oppretter.
Fremtidsfullmakt
En fremtidsfullmakt er først og fremst et privat vergemål som sikrer at en oppnevnt fullmektig gis rett til å ivareta dine personlige og økonomiske rettigheter den dagen du ikke selv er i stand til det. Har du ikke fremtidsfullmakt er det Statsforvalteren som påtar seg oppgaven med å forvalte din økonomi. Med en fremtidsfullmakt kan du unngå Statsforvalterens innblanding og sikre at fullmektigene gis utvidede rettigheter i forhold til det som følger av loven.
Mange tenker at det er først når jeg blir gammel, og kanskje blir dement, at jeg trenger en fremtidsfullmakt. Faktum er imidlertid at ulykker kan skje, både i alpinbakken eller i trafikken. Har du ikke opprettet en fremtidsfullmakt når ulykke eller sykdom inntreffer er det først og fremst Statsforvalteren som tar oppgaven med å ivareta dine økonomiske rettigheter. Tenker du at ektefelle/samboer, barn eller andre, bedre kan ivareta din økonomi og dine personlige forhold, bør du absolutt opprette en fremtidsfullmakt.
Testament
Arveloven har gode og gjennomtenkte regler for hvem som tar arv. Ønsker du at arven skal fordeles på annen måte enn etter arveloven, eller knytte betingelser til arven som for eksempel at arven skal være mottakers særeie, må dette bestemmes i et testament.
I testamentet kan du også bestemme hvem som skal arve hva. Ektefeller med kun felles barn har etter arveloven rett til å sitte uskifte etter hverandre, men annen løsning kan avtales. I et testament kan også lengstlevende ektefelles arverett både utvides og begrenses.
Ved opprettelse av testament er det viktig at det som bestemmes er klart og entydig. På denne måten kan et testament bidra til at man unngår konflikter mellom arvingene.
Gavebrev
Ønsker du å gi gaver til barn eller andre står du fritt til å gjøre det uten at gaven formaliseres. Ønsker du imidlertid at gaven skal anses som forskudd på arv og derfor også hensyntas i det senere arveoppgjøret bør gavemottaker både informeres om dette og akseptere betingelsen. Dette bør reguleres i et skriftlig gavebrev.
En gave kan også betinges med en særeiebestemmelse som sikrer at gavemottaker beholder gaven ved en eventuell skilsmisse.
Ved å opprette et skriftlig gavebrev sikrer du at gaveoverføringen blir dokumentert og at det i ettertid ikke stilles spørsmål ved om når gavetransaksjonen ble gjennomført.
Låneavtale
Et alternativ til gaver kan være å låne ut penger til barn eller andre. For lån er det vår anbefaling at dette avtales skriftlig. Både avdrag og renter bør reguleres i låneavtalen, og det samme med plikten til å tilbakebetale lånet. Ikke sjelden låner foreldre penger til barna i forbindelse med deres første boligkjøp. Da kan det være fornuftig å bestemme at lånet skal tilbakebetales senest i forbindelse med et eventuelt salg av boligen. Långiver står også fritt til å helt eller delvis å ettergi lånet.
Ektepakt
En ektepakt kan opprettes både før og etter at man er gift. Ønsker ektefellene å regulere formuesforholdet mellom seg på annen måte enn det som følger av ekteskapsloven må dette reguleres i en ektepakt. Det samme gjelder for gaver mellom ektefeller som må fremgå av ektepakten for å oppnå rettsvern.
I ektepakten er det også mulig å bestemme at hele eller deler av formuen skal være særeie eller at særeie skal omgjøres til felleseie ved død.
Ektepakten bør opprettes i standard formular som du finner på Brønnøysundregistrenes hjemmesider. Her finner du også god veiledning for hva som kan reguleres i ektepakten og hvordan denne opprettes.
Samboeravtale
For samboere er hovedregelen at hver av partene eier hvert sitt i eneeie med mindre de har kjøpt noe sammen. Kjøper samboerne et formuesobjekt sammen vil de bli sameiere med brøk tilsvarende hva hver av sameierne har betalt. For formuesobjekter som samboerne eier sammen vil rettigheter og plikter primært være regulert av sameigelova. I tillegg vil husstandsfellesskapsloven kunne komme til anvendelse i de tilfeller samboerne har bodd sammen i minst to år eller de har eller venter barn sammen.
For mange samboere vil det kunne være av interesse å overta bolig, fritidsbolig eller bil hvis samboerskapet skulle opphøre. Dette er forhold som typisk kan være aktuelt å regulere. En samboeravtale vil også kunne være nyttig for arvinger hvis en av samboerne skulle falle fra.
