Handelsbanken har i det siste opplevd en økning i antall svindelsaker, spesielt knyttet opp til phishing og smishing-svindel. Handelsbankens svindelekspert Katarina Lozancic Sørensen, forteller om svindelmetodene som går igjen og gir sine beste råd til hvordan du kan oppdage svindelforsøk.
Ny teknologi, knyttet til kunstig intelligens og deepfake, vil i større grad gjøre svindelmetodene bedre og smartere, og igjen gjøre det vanskelig for oss å skille mellom hva som er svindel og ikke.
Phishing og smishing er metoder som svindeleksperten ser mye av nå.
– Jeg har sett tilfeller fra kunder som har mottatt SMS fra det som ser ut som banken eller statlige organer, som legger seg i samme SMS-tråd som de reelle SMSene man har mottatt tidligere. Her har kundene oppdaget et lite avvik i SMSen som gjorde dem mistenksom: et ekstra mellomrom mellom avsendernavnet som ikke var i siste SMS. Så det er virkelig snakk om små feil, sier Sørensen.
Viktige huskeregler for å unngå epostsvindel (phishing)
- Sjekk hvem avsender er
Dette kan du gjøre ved å klikke på avsenderadressen. Stavefeil er en god indikator på om e-posten er svindel. Det er også tilfelle dersom det ikke foreligger informasjon om avsender. Men også dersom eksempelvis offentlige myndigheters e-postadresser slutter på .net eller .com - Sjekk vedlagt lenke
Hvilken nettadresse viser den? Dette kan du gjøre ved å holde musepekeren over lenken eller holde fingeren på lenken, til du får en forhåndsvisning av siden det lenkes til (gjelder iPhone).
Slik oppdager du SMS-svindel (smishing)
Sjekk avsender! Utenlandsk nummer med norsk tekst er ofte tegn på svindel. Meldinger fra ukjente norske nummer kan også være tegn på svindel. Dersom det kun står tekst i feltet, bør du se på lenken i SMSen som er vedlagt. Sjekk også dette:
- Lenken i SMSen inneholder ofte merkelige adresser. Disse er gjerne knyttet til bit.ly, goo.gl, .net eller .com. Dersom lenken er vanskelig å identifisere ut i fra dette, vær på utkikk etter feilstavinger. Ofte bygger de bokstaver med lignende bokstaver, tall eller tegn.
- Dersom du trykker på lenken vedlagt i SMSen, sjekk hvilken nettadresse du kommer til. Svindlerne lager ofte falske påloggingssider som kan ligne på ekte sider. For eksempel kan de bytte ut bokstaver i nettadressen, slik som skattetaten.no istedenfor skatteetaten.no, eller fInn.no istedenfor finn.no.
- Er du i tvil på om SMSen er reell eller ikke, ta kontakt med avsenderen gjennom deres offisielle kanaler.
Ikke trykk på lenker eller oppgi opplysninger
– En god huskeregel er at banken din eller statlige organer aldri ville bedt deg om å oppgi opplysninger i SMS eller e-post. Sjekk heller innboksen din inne i nettbanken eller gå inn på nettsiden ved å søke den opp selv, fremfor å logge inn via lenker du mottar på SMS eller e-post. Det er best å gå inn på nettsidene selv, fremfor å trykke på en lenke som kommer i en SMS eller epost, bare for sikkerhetsskyld, sier Sørensen.
Er du usikker på om noe er svindel eller ikke? Eller har du selv opplevd å bli svindlet? Vi er her for å hjelpe deg, og som kunde kan du kontakte oss hele døgnet, året rundt.
