Spar skatt før nyttår - slik utnytter du mulighetene i 2024

Personfradraget er et standardisert bunnfradrag som alle får. Fradraget får du automatisk og dette fradraget sikrer at deler av inntekten din blir skattefri. Personfradraget er et inntektsfradrag. Det vil si at personfradraget, som er på 88 250 kroner i 2024, kun kan føres til fradrag mot annen skattepliktig inntekt som lønnsinntekt, pensjonsinntekt, kapitalinntekt og næringsinntekt. Har du ikke inntekt vil du heller ikke kunne nyttiggjøre deg av personfradraget. 

I praksis innebærer personfradraget at alle inntekter på inntil 88 250 kroner fritas fra skatt. Merk likevel at lønns,- eller pensjonsinntekter også beskattes med trygdeavgift. Grensen for når du må betale trygdeavgift er 69 650 kroner. Det innebærer at selv om personfradraget nuller ut all inntekt på inntil 88 250 kroner må du likevel betale trygdeavgift på den inntekt som overstiger 69 650 kroner. For lønnsinntekter er trygdeavgift 7,8 %, for pensjonsinntekter er trygdeavgiften 5,1 % og for næringsinntekter er trygdeavgiften hele 11 %. 

Ektefeller står fritt til å flytte kapitalinntekter og kapitalutgifter seg imellom. I tilfeller der den ene ektefellen ikke har inntekter kan det være fornuftig at denne får overført kapitalinntekter fra den andre ektefellen. Ved å overføre kapitalinntekter fra ektefellen som har lønns- og kapitalinntekter til ektefellen som ikke har lønnsinntekter, vil ektefellene samlet kunne redusere skatteregningen med 19 415 kroner. Merk at overføring at kapitalinntekter mellom ektefeller ikke trenger å skje før i forbindelse med at dere skal fylle ut skattemeldingen.

Foruten renteinntekter, leieinntekter og andre kapitalinntekter, kan aksjeutbytter og aksjegevinster også være aktuelt å overføre til ektefellen uten inntekt. Da bør man også huske på at aksjeinntekter og aksjegevinster oppjusteres med en faktor på 1,72. Det innebærer at kun aksjeutbytter eller aksjegevinster på inntil 51 308 kroner kan inntektsføres skattefritt for den som ikke har annen inntekt.

Ovennevnte er også aktuelt for mange studenter som ikke har annen inntekt. Realiserer studenten en aksjegevinst på inntil 51 308 kroner uten annen inntekt, vil hele gevinsten være skattefri.

Merk at overføring av kapitalinntekter og kapitalgevinster kun gjelder for ektefeller. Samboere kan derfor ikke benytte seg av dette.  

Boligsparing for ungdom (BSU) er en gavepakke for de som kommer inn under reglene. Ordningen gjelder for de som er under 34 år og som ikke allerede eier egen bolig. Det kan maksimalt spares 27 500 kroner i året med skattefradrag (10 %), og totalt sparebeløp på BSU-kontoen kan ikke overstige 300 000 kroner. Merk at du også kan spare mindre enn maksimalbeløpet og da ha rett på et forholdsmessig fradrag. Sparer du det maksimale beløpet vil skattefradraget være 2 750 kroner.

BSU-fradraget er et skattefradrag og ikke et inntektsfradrag. Inntektsfradrag kommer til fradrag mot skattepliktig inntekt mens et skattefradrag kommer til fradrag mot beregnet skatt krone for krone. I praksis betyr det at du må ha skattepliktig inntekt som utløser nok skatt til at skattefradraget kan utnyttes. For å oppnå maksimalt skattefradrag på 2 750 kroner må du ha en inntekt på ca. 81 000 kroner i løpet av året.

Foruten skattefradraget, som på mange måter er en gavepakke til de som kommer inn under ordningen, er det greit å merke seg at sparing på BSU-konto også gir mye bedre rente enn de fleste andre spareformer.

For å få skattefradrag i 2024 må spareavtale være inngått og sparebeløp være innbetalt senest ved utgangen av 2024. 

IPS står for individuell pensjonssparing og har vært en omdiskutert spareform. Riktignok er IPS en spareform som kan redusere skatteregningen, men mye av kritikken har vært rettet mot at spart kapital er forbundet med til dels rigide regler for når pengene kan tas ut.

Formålet med ordningen er å tilrettelegge for at flere sparer til egen pensjon. Gjennom IPS får du økonomiske fordeler i dag mot at du binder opp innskudd som først kan tas ut av konto frem i tid. Maksimalt sparebeløp er 15 000 kroner per år, og spart beløp kan føres til fradrag mot annen skattepliktig inntekt. Det innebærer at skatteregningen kan reduseres med inntil 22 % av spart beløp. Sparer du maksbeløpet på 15 000 kroner vil skatteregningen kunne reduseres med 3 300 kroner.

I tillegg til at IPS gir skattereduksjon vil sparepengene i IPS-ordningen være fritatt for formuesskatt. Sett at du sparer 15 000 kroner hvert år i 20 år og oppnår en normalavkastning på indeks- eller aksjefond på 5 %, vil du etter 20 år ha ca. 520 000 kroner i oppspart pensjonskapital som i hele spareperioden har vært unntatt formuesskatt. 

Hvis vi ser hen til reglene for uttak av IPS-midler må spart beløp tas ut over en periode på minst 10 år, og du må ta ut midler til du fyller 80 år. Du kan tidligst begynne å ta ut pensjonssparemidler fra året du fyller 62 år. 

For å kunne få fradrag for spart IPS i 2024 må både avtale om IPS-sparing være avtalt med banken din og sparebeløpet være innbetalt før utgangen av året.

For at flere skal motiveres til å gi gaver til frivillige organisasjoner vil pengegaver på mer enn 500 kroner kunne fradragsføres mot inntekt. For 2024 er maksimalt inntektsfradrag 25 000 kroner. For at gaven skal gi skattemessig reduksjon må gaven være gitt til en av de organisasjonene som er godkjent av skatteetaten. En liste over hvilke organisasjoner som er godkjent finner du på www.skatteetaten.no Åpnes i nytt vindu.   

Det er viktig at du kontrollerer hvorvidt den organisasjonen du ønsker å støtte gir rett til inntektsfradrag eller ikke. Gaven du har gitt skal være forhåndsutfylt i den preutfylte skattemeldingen som du får tilsendt av skatteetaten. Om gaven er utelatt hjelper det lite å klage til Skatteetaten. Da må du henvende deg til organisasjonen du har gitt penger til å få denne til å innberette gaven slik at det kommer med på skattemeldingen.

Mindre gaver fra arbeidsgiver kan mottas skattefritt. Det gjelder først og fremst for oppmerksomhetsgaver som blomster, konfekt eller en flaske vin.

Arbeidsgivere kan også gi gaver til ansatte som har vært ansatt i samme virksomhet i minimum 20 år. Ved 20-års jubileum i virksomheten kan arbeidsgiver gi den ansatte en skattefri gave til en verdi av maks 8 000 kroner. Det er et krav om at gaven faktisk er en gave og ikke en ren pengegave. Samme gaven kan gis til den ansatte hvis vedkommende blir i samme virksomhet i ytterligere 10 år.

Det følger av skattereglene at arbeidsgiver også har anledning til å gi ansatte jubileums og oppmerksomhetsgaver til en verdi av 4 000 kroner per år. Også for jubileums og oppmerksomhetsgaver gjelder at gaven ikke kan gis i form av kontanter. Og det er et krav at gaven gis i anledning av at;

• Bedriften har bestått i 25 år eller i et antall år som er delelig med 25,
• At den ansatte gifter seg,
• At den ansatte fyller 50 år, og deretter hvert 10. år, eller 
• At mottakeren slutter etter minst 10 år i bedriften eller går av med pensjon

Uavhengig av ovennevnte anledninger står også arbeidsgivere fritt til å gi en gave til en verdi av 5 000 kroner hvert eneste år. Også her gjelder at gaven må være annet enn et rent pengebeløp.

På toppen av det hele har vi også regler for hvor mye ansatte kan få i personalrabatter når de handler varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet. Maksimal prisreduksjon som kan oppnås skattefritt gjennom rabatter er 8 000 kroner per år (foreslått økt til 10 000 kroner fra 2025). Størrelsen på rabatten er det opp til arbeidsgiver å bestemme. Rabatten kan derfor være 100 %, men i sum kan fordelen ikke være høyere enn 8 000 kroner. Jobber du i en matvareforretning eller i en klesforretning og arbeidsgiver sier at du kan ta ut varer til en verdi av 8 000 kroner kan du med andre ord motta dette skattefritt. 

Slår vi det generelle unntaket for skattefrie gaver sammen med reglene for rabatter, kan du motta varer og tjenester som arbeidsgiver omsetter til en samlet verdi på 13 000 kroner per år, helt skattefritt. 

Det skal godt gjøres å treffe på alle de skattefrie anledningene innenfor ett inntektsår, men teoretisk kan du ha vært ansatt i virksomheten i 20 år (kr 8 000), bedriften kan ha bestått i 25 år (kr 4 000), du gifter deg i året du også fyller 50 år (kr 4 000 x 2) og på slutten av året går du over i ny jobb et annet sted etter 10 år i samme virksomhet (kr 4 000). Hvis arbeidsgiver er av den svært rause sorten kan du også få gaver etter den generelle ordningen pluss rabatter. Samlet kan du som arbeidstaker i ovennevnte tilfelle motta gaver til en verdi av hele 37 000 kroner fra arbeidsgiver i løpet av ett og samme inntektsår, og det helt skattefritt. 

Lønnsinntekter skal beskattes i det året lønnen utbetales. Det skjer fordi lønnsinntekter følger kontantprinsippet. Normalt er lønn og lønnsutbetaling avtalt i en arbeidsavtale og derfor kan du heller ikke påvirke hvilket år lønnsinntekten skal utbetales og beskattes.

For kjøp og salg som utløser skatt kan du imidlertid selv bestemme når inntekten eller gevinsten kommer til beskatning fordi du selv bestemmer når realisasjonen (salget) skal finne sted. Et godt eksempel er salg av aksjer. Selger du aksjer før 31.12.2024 vil en eventuell gevinst bli skattepliktig i 2024 på lik linje med et eventuelt tap som vil komme til fradrag samme år. Hvis vi ser bort fra at aksjen kan stige eller synke i verdi vil det som hovedregel være fornuftig å selge aksjer som gir tapsfradrag før nyttår, og motsatt vente med å selge aksjer som gir skattepliktig gevinst til etter nyttår. Tapsfradraget får du da glede av i forbindelse med skatteoppgjøret for 2024 mens skattepliktig aksjegevinst kommer med på skattemeldingen for 2025 og skal betales først på våren 2026. Det samme kan være aktuelt å tenke på i forbindelse med salg av andre eiendeler som enten gir tapsfradrag eller skattepliktig gevinst.

Måletidspunktet for netto formue (verdier minus gjeld) er ved utgangen av inntektsåret. Det er som hovedregel markedsverdiene som skal legges grunn for fastsettelse av din formue, men flere formuesobjekter verdsettes lavere for skatteformål. Som eksempel gis det 75 % verdsettelsesrabatt på boligen du bor i og som du bruker selv, forutsatt at boligverdien ikke overstiger 10 MNOK. For aksjer og aksjefond der aksjeandelen er 80 % eller mer, gis det 20 % verdsettelsesrabatt. Sekundærbolig (utleiebolig), bankinnskudd og rene rentefond innrømmes ikke verdsettelsesrabatt.

Har du positiv netto formue må du betale formuesskatt hvis din netto formue overstiger 1,7 MNOK (fribeløpet). For ektefeller er samlet fribeløp 3,4 MNOK. 

Enkelte velger å gi deler av sin formue til barna for å redusere familiens samlede formuesskatt. Desto flere i familien som familieformuen kan spres på, desto flere fribeløp kan utnyttes. 

Sett at mor har startet opp en lukrativ virksomhet som etter hvert har blitt meget verdifull. Er mor alene vil kun netto formue på inntil 1,7 MNOK være fritatt for formuesskatt. All netto formue (formue – gjeld) over 1,7 MNOK utløser formuesskatt med 1 % på netto formue mellom 1,7 MNOK og 20 MNOK og 1,1 % formuesskatt på netto formue som overstiger 20 MNOK. Er mor gift vil ektefellene samlet nyte godt av et fribeløp på 3,4 MNOK (1,7 MNOK x 2). Dette gjelder uavhengig av hvem som eier formuen fordi ektefeller vurderes samlet når formuesskattegrunnlaget skal fastsettes. Har mor og far tre barn og overfører deler av formuen til barna, kan familien samlet sett spare 51.000 kroner i årlig formuesskatt. Forblir formuesskattegrensene og satsene de samme i årene fremover kan familien i dette tilfellet spare hele 510.000 kroner i formuesskatt over en 10-års periode.

Har mor og far en netto formue som overstiger 20 MNOK vil de faktisk spare enda mer fordi formuesskattesatsen er 1,1 % på netto formue høyere enn 20 MNOK.

Skattereglene favoriserer investeringer i egen bolig og fritidsbolig. Dette skjer ved at bolig og fritidsboliger verdsettes til langt under markedsverdi ved fastsettelse av skattemessig formuesverdi. For boliger er hovedregelen at disse skal verdsettes til 25 % av beregnet boligverdi. Beregnet boligverdi skjer etter fastsatte regler som hensyntar beliggenhet, størrelse og byggeår. I de langt fleste tilfeller vil beregnet boligverdi være noe lavere enn markedsverdien. Er beregnet boligverdi høyere enn 10 MNOK vil du kun innrømmes 30 % verdsettelsesrabatt på boligverdi over 10 MNOK. Har ektefeller en beregnet boligverdi på 18 MNOK vil skattemessig formuesverdi bli som følger: 

For de første 10 MNOK – 2,5 MNOK (75 % verdsettelsesrabatt)

For de neste 8 MNOK – 5,6 MNOK (30 % verdsettelsesrabatt)

Samlet skattemessig formuesverdi for boligen blir da 8,1 MNOK.

Har ektefellene også to fritidsboliger der den ene ligger ved sjøen og den andre ligger på fjellet må disse verdiene medtas ved fastsettelse av formuesskatt. Legger vi til grunn at hytta ved sjøen er en eldre hytte som er kjøpt brukt for 9 MNOK vil denne typisk kunne ha en skattemessig formuesverdi på ca. 1,4 MNOK. Videre kan vi  legge til grunn at hytta på fjellet er et nybygg som er kjøpt for 7 MNOK. For fritidsboliger som er nye skal skattemessig formuesverdi verken overstige 30 % av markedsverdi eller 30 % av kostpris inklusive tomt. Formuesverdien på fjellhytta skal her fastsettes til 2,1 MNOK.

Hvis vi legger til grunn at familien er gjeldfrie og ikke har andre verdier, verken i kontanter, aksjer eller andre formuesobjekter vil deres samlede netto formue være ca. 31,5 MNOK.

Den skattemessig formuesverdien som legges til grunn for fastsettelse av formuesskatt vil derimot være 11,6 MNOK i dette tilfellet. Er mor enslig og eier både bolig og de to hyttene vil beregningsgrunnlaget for formuesskatt være 9,9 MNOK (11,6 MNOK – 1,7 MNOK = 9,9 MNOK). 9,9 MNOK i netto formue utløser 99 000 kroner (9,9 MNOK x 1 %) i formuesskatt. Er mor gift reduseres samlet formuesskattegrunnlag for ektefellene til 8,2 MNOK (11,6 MNOK – 3,4 MNOK). Og overføres de to hyttene til barna vil ektefellene ha kvittet seg med ytterligere 3,5 MNOK i formue. For de tre barna vil netto formuen til hver av dem øke med 1,17 MNOK og har de ikke annen formue vil de ikke betale formuesskatt.

I noen tilfeller sitter foreldrene med betydelige formuer mens barna har kjøpt seg bolig som er lånefinansiert. Har barna kjøpt seg bolig til f. eks. 10 MNOK som er 60 % lånefinansiert vil hvert av barna ha en negativ netto formue på minus 3,5 MNOK (2,5 MNOK – 6 MNOK). Forutsatt at barna ikke har annen formue vil hvert av barna kunne motta verdier for inntil 5,2 MNOK uten at de må betale formuesskatt. Vi ser at i dette eksempelet vil familien med tre barn samlet sett kunne spare 156 000 kroner (5,2 MNOK x 3 = 15,6 MNOK / 15,6 MNOK x 1 %) i årlig formuesskatt ved å overføre verdier fra foreldrene til barna. 

Eier du et selskap der du planlegger å foreta en utbytteutdeling før årsskiftet står du i fare for at utbyttet blir formuesbeskattet to ganger. Dette skjer fordi aksjer i ikke-børsnoterte selskaper formuesverdsettes til verdien pr 01.01 i inntektsåret, samtidig som det utbytte du har delt ut medtas som din personlige formue pr 31.12 i samme år. For å unngå at utbyttet medtas som formue to ganger kan du beslutte at utbyttet først skal komme til utbetaling i året etter at det er besluttet.

Har du kjøpt aksjer i et oppstartsselskap er investeringen fradragsberettiget. Investerer du maksbeløpet på 1 MNOK kan skatteregningen reduseres med inntil 220 000 kroner i det året du investerer. Aksjeinnskuddet må minst utgjøre 30 000 kroner for rett til fradrag. Denne ordningen gjelder kun der aksjene erverves ved stiftelse eller nytegning og oppstartsselskapet kan ikke motta mer enn 5 MNOK i innskudd med rett til fradrag.

I tillegg til at du kan kreve fradrag for investeringen du gjør i oppstartsselskapet, kan du etter de alminnelige regler for kjøp og salg av aksjer også kreve fradrag for eventuelt tap ved salg. I verste fall går oppstartsselskapet konkurs og da kan du kreve fradrag for hele aksjetapet. Investerer du 1 MNOK i et oppstartsselskap som oppfyller vilkårene for dette og selskapet senere går konkurs, vil du i verste fall kunne tape 401 600 kroner hensyntatt skattefradraget i forbindelse med investeringen (220 000 kroner) og tapet som realisasjon av aksjene vil medføre (378 400 kroner). 

Merk at det er mange vilkår som må være oppfylt både for at selskapet skal kunne defineres som et oppstartsselskap og for deg som investor. De viktigste kravene til selskapet utover det som allerede er nevnt er at:

• Selskapet må være 6 år eller yngre
• Ha færre enn 25 ansatte og driftsinntekter på maks 40 MNOK
• Balansesum på maks 40 MNOK
• Årlige lønnsgrunnlag på minimum 400 000 kroner
• Hovedsakelig drive med annet enn passiv kapitalforvaltning
• Må ikke være i økonomiske vanskeligheter

For deg som investor er de viktigste vilkårene at:

• Du eller dine nærstående må ikke være, eller ha vært, aksjonær i selskapet det investeres i 
• Du kan ikke være, ha vært, eller bli ansatt i selskapet i løpet av 3 år
• Du må eie aksene i minst 3 år, og 
• Du kan i løpet av 3 års-perioden ikke motta utdelinger i forbindelse med kapitalnedsettelser eller utbytte fra selskapet

Som hovedregel er utleie av fast eiendom skattepliktig. Der en privatperson leier ut fast en eller flere eiendommer, og antallet boenheter ikke overstiger fire, skal netto leieinntekt som hovedregel beskattes som kapitalinntekt med 22 % skatt. Netto leieinntekt kommer du frem til ved å ta alle leieinntekter gjennom året og trekke fra alle utgifter forbundet med utleieobjektet, herunder vedlikeholdskostnader.

Eier du som privatperson flere enn fire boenheter som leies ut, eller du leier ut et forretningslokale som er større enn 500 m/2, skal inntekten som hovedregel klassifiseres som næringsinntekt. For de fleste vil skatteprosenten på næringsinntekten ligge et sted mellom 33 % og 50,6 %. 

Leier du ut egen bolig kan leieinntekten være skattefri hvis den delen du leier ut representerer mindre enn halve verdien av boligen. Mange tror feilaktig at så lenge antallet kvadratmeter du bruker selv overstiger det du leier ut så er inntekten skattfri. I mange tilfeller vil arealet du leier ut og det du bruker selv ha samme verdi per kvadratmeter, men i noen tilfeller har det utleide arealet en høyere verdi, og da er verdien av samlet utleid areal vurdert opp mot verdien av det arealet du benytter selv som er avgjørende.

Den boligen du vanligvis bor i kan også leies ut i kortere eller lengre tidsrom. Leier du ut egen bolig i minst 30 dager er leieinntekt på inntil 20 000 kroner skattefritt. Overstiger leieinntekten 20 000 kroner er hele inntekten skattepliktig. Du kan også leie ut egen bolig for kortere tidsrom enn 30 dager (korttidsutleie). Da vil leieinntekt på inntil 10 000 kroner være skattefri, mens 85 % av overskytende vil beskattes med 22 % skatt. Samme regler gjelder for fritidsbolig som du hovedsakelig bruker selv, men som leies ut noe.

Er boligen din en flermannsbolig vil eventuelle utleieinntekter være skattepliktige. Boligeiendommer med tre eller flere familieleiligheter er en flermannsbolig. Det samme gjelder for boligeiendom med to familieleiligheter og en selvstendig hybelleilighet.