- Norges Bank under press – inflasjonsproblemene startet lenge før konflikten i Midtøsten
- Markant oppjusterte renteutsikter – legger en demper på boligprisveksten
- Et mer sammensatt comeback for den norske kronen
Globalt bakteppe
Ringvirkningene av konflikten i Midtøsten løfter inflasjonen og demper BNP-veksten – det andre betydelige kostnadssjokket på like mange år. Konflikten utgjør en mer akutt kortsiktig trussel mot verdensøkonomien enn fjorårets tollsjokk. Vårt hovedscenario er likevel en nedtrapping, og dermed en reprise av den raske reverseringen av resesjonsrisikoen vi så i fjor vår: økonomien stabiliserer seg, og den forsinkede oppgangen i veksten tiltar etter hvert som forsyningskjedene normaliseres, energiprisene faller, tilliten bedres, og finanspolitiske tiltak delvis skjermer husholdninger og bedrifter. Inflasjonen er på vei opp nå, men ventes å holde seg forankret på mellomlang sikt, noe som tilsier at sentralbankene i stor grad avstår fra ytterligere rentehevinger. Samtidig fortsetter de lange obligasjonsrentene å stige. Det globale bakteppet er nærmere utdypet i en egen, mer omfattende makrorapport.
Norges Bank vil måtte svare på et betydelig inflasjonspress
Norges Bank står overfor et betydelig inflasjonsproblem som oppsto allerede før konflikten i Midtøsten. Over flere måneder har vi nemlig sett tydelige tegn til bredt basert og vedvarende høy prisvekst. Dette har nødvendiggjort et markert skifte i pengepolitikken. På møtet i mars signaliserte Norges Bank at de er klare til å handle: styringsrenten kan bli satt opp på et av de kommende møtene, og banken indikerer nå én til to renteøkninger i løpet av året. Etter vårt syn har Norges Bank i realiteten lite annet valg enn å følge opp dette. I løpet av høsten ser vi for oss at styringsrenten er tilbake til 4,50 prosent.
Bråvending i rentemarkedet demper boligprisveksten
Boligprisene har hatt en dempet utvikling så langt i 2026. Etter en god start på året snudde bildet brått da renteforventningene steg kraftig, og februar og mars viste rundt nullvekst sesongjustert. Den viktigste endringen siden vår forrige prognose i desember er rentebildet: der vi tidligere ventet to rentekutt i år, er dette snudd til at vi heller venter to renteøkninger fra Norges Bank. Det gir et vesentlig annet bakteppe for boligmarkedet fremover, og vi nedjusterer vår prognose for boligprisvekst i 2026 fra i overkant av 6 til i underkant av 4 prosent. Selv om høyere renter vil dempe prisveksten, er det fortsatt sterke fundamentale krefter i markedet – særlig i form av solid lønnsvekst og et strukturelt underskudd på boliger der folk ønsker å bo.
Regionale boligpriser: Et delt boligmarked
Bak det nasjonale gjennomsnittet skjuler det seg store regionale forskjeller. Mens Tromsø, Bergen og Stavanger drives av robust lokal aktivitet og leverer vekst godt over landsgjennomsnittet, tynges Oslo av høy rentesensitivitet og et vedvarende nedsalg av utleieboliger. Spredningen i boligprisvekst mellom norske storbyer er i år ventet å ligge mellom rundt 2 og 12 prosent, regnet som årsgjennomsnitt. Mot slutten av prognoseperioden venter vi en gradvis konvergens i vekstratene, der Oslo etter en svak periode igjen henter seg inn og bidrar til å løfte det nasjonale snittet.
Næringseiendom: Stabile avkastningskrav til tross for høyere renter
Avkastningskravene har holdt seg stabile til tross for høyere renter, støttet av egenkapitalaktører samt lave bankmarginer og god kapitaltilgang. Samtidig er yield-gapet presset til historisk lave nivåer, og transaksjonsmarkedet fremstår fortsatt som todelt. Vi venter derfor fremdeles en moderat oppgang i avkastningskravene fremover og en verdiutvikling som i stor grad vil være sidelengs.
Norske lange renter: Høyere for lengre
Norske lange renter vil holde seg høye gjennom hele prognoseperioden – og fallet mange har forventet lar vente på seg. Internasjonalt venter vi at sentralbankene i stor grad ser gjennom den midlertidige inflasjonsimpulsen fra energiprisene, men at rentenivået likevel vil øke noe. På litt lengre horisont venter vi at terminpremier stiger videre, drevet av vedvarende høye statsunderskudd i både USA og Europa. Det vil holde lange internasjonale renter oppe selv etter at sentralbankene begynner å kutte, og legger et mer varig gulv under det globale rentenivået. Selv om lavere renter kan materialisere seg i perioder, vurderer vi at risikobalansen peker mot et høyere rentenivå over tid.
Et mer sammensatt comeback for kronen
Den norske kronen har styrket seg markert inn i første halvdel av 2026, støttet av høyere energipriser, økte rentedifferanser og et fortsatt postivt risikobilde. Oppgangen reflekterer et samspill mellom sterke petroleumsinntekter og en tydelig reprising av renteforventninger i Norges favør. Samtidig er bildet mer sammensatt enn tidligere. Oppgangen drives av flere forhold som trekker i samme retning, men som ikke nødvendigvis vil gjøre det fremover.
