Norges Bank holder styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Førjulsgave med rentekutt blir det trolig heller ikke i desember.
– Dette var i tråd med våre forventninger og også hva Norges Bank signaliserte ved forrige rentemøte i september. Sentralbanksjefen ga ingen nye signaler på pressekonferansen og holdt seg til tidligere uttalelser om at renten vil holde seg på dette nivået ut året. Beskjeden fra Norges Bank er altså ganske nøytral, sier Karine Alsvik, makroøkonom i Handelsbanken.
Ifølge prognosene til Norges Bank vil det kunne komme et rentekutt i mars 2025, men også her er det fortsatt mye usikkerhet.
– Vi forventer fremdeles at første rentekutt fra Norges Bank kommer i mars 2025, men vi understreker at det er en liten risiko for at også mars er for tidlig, sier Alsvik.
Forbrukerøkonom i Handelsbanken, Thea Olsen, mener det er viktig å ta høyde for, og forberede seg på, at Norges Bank holder styringsrenten uendret i lang tid fremover.
– Tidligere prognoser talte for at det kunne komme opp til flere rentekutt i 2024. Da er det forståelig at flere også blir utålmodige og håper på rentekutt i år. Til tross for at Norges Bank styrer mot rentekutt i mars neste år, er det ingen garantier for når et rentekutt kommer. Av den grunn mener jeg man ikke bør ta høyde for rentekutt i privatøkonomien.
– Så lenge økonomien ser ut til å tåle de høye rentene har ikke Norges Bank dårlig tid med å få satt renten ned, sier Alsvik.
Hvorfor settes ikke styringsrenten ned?
Inflasjonen har falt mer enn ventet av Norges Bank. Årsaken til dette er lavere prisvekst på importerte varer. Prisveksten for norskproduserte varer har holdt seg oppe, men kronen har vært svakere enn hva Norges Bank ventet.
– Det utligner mye av effekten av den lavere inflasjonen. I tillegg har renteforventningene internasjonalt steget noe som også trekker renteforventningene opp her hjemme. Vi har altså prisveksten som trekker renten ned på den ene siden, men både kronekursen og høyere renteforventninger internasjonalt som trekker renten oppover på den andre siden, sier Alsvik.
Ta grep selv
Ifølge Olsen er det mange som kan kjenne på at det er økonomisk krevende å håndtere høye strømpriser, høy rente, høye bensinpriser og dyrere mat på samme tid. I tillegg «lusker» julen i horisonten.
– De som har trygg og stabil økonomi håndterer dagens situasjon godt. Andre er bekymret fordi de lever på randen av hva deres økonomi tåler. De har det tøft. Dyrtiden biter spesielt hardt på de som hadde minst fra før, de som er høyt belånt i forhold til inntekt, og barnefamiliene i etableringsfasen.
Som lånekunde mener forbrukerøkonomen at det likevel er grep du kan ta for å redusere lånekostnadene dine.
– Noen valg vil redusere kostnadene umiddelbart, mens andre over tid. De fleste har noen fordeler og ulemper, men de kan alle være med på å lette den økonomiske hverdagen. Eksempler på lånegrep man kan vurdere er blant annet fastrente versus flytende rente, avdragsfrihet, eller forlenge nedbetalingstiden.
