Derfor bør du kontrollere skattemeldingen

I følge skatteetaten ligger hele 1,2 millioner nordmenn an til å få restskatt på til sammen 50 milliarder kroner. I gjennomsnitt utgjør restskatten 43 200 kroner per person (kilde: Skatteetaten).

Betaler du ikke restskatten innen 31.mai må du betale cirka 1 554 kroner i rentekostnader om du har gjennomsnittlig restskatt på 43 200 kroner. Og disse rentekostnadene er heller ikke fradragsberettigede. 

Betaler du først restskatten den 20. august 2026 er nominell rente fra 1. juli 2025 til første betalingstermin 3,12 %. Det høres kanskje ikke så avskrekkende ut, men fordi renteutgiftene beregnes fra 1. juli i 2025 og frem til forfall den 20. august 2026 vil effektiv rente på skyldig skatt bli langt høyere. I praksis blir rentetillegget for å betale restskatten etter 31. mai på nærmere 16 %. For de aller fleste vil det derfor være svært lønnsomt å betale inn estimert restskatt innen 31. mai for å unngå dette rentetillegget.

– Så vår anbefaling er helt klar; betal restskatten innen 31. mai om du har mulighet til det, sier Per-Ole Hegdahl.  

Merk også at har du problemer med å betale restskatten ved ordinært forfall den 20. august 2026 må du i tillegg betale forsinkelsesrente. Forsinkelsesrentesatsen er på hele 12 % p. a. etter 20. august 2026. Klarer du ikke å betale restskatten innen ordinært forfall vil derfor ordinære renter og forsinkelsesrenter kunne bli svært kostbart.

Det er viktig at du sjekker skattemeldingen selv om du har penger til gode. Disse pengene er ingen gave fra staten, men noe du har til gode fordi du har trukket for mye skatt gjennom året og derfor har krav på å få penger tilbake.  

Kontroller at den boligen du bor i ved utgangen av 2025 er registrert med riktig adresse, og at denne boligen er medtatt som din primærbolig (fritakslignet bolig). For å finne riktig skattemessig formuesverdi på boligen kan du benytte skatteetatens boligkalkulator som du finner her: Beregne formues- og beregnet markedsverdi på din bolig - Skatteetaten. Åpnes i nytt vindu Som hovedregel skal skattemessig formuesverdi fastsettes til 25 prosent av markedsverdien for boliger med en boligverdi på inntil 10 MNOK. Eier du bolig med en boligverdi på mer enn 10 MNOK, vil du kun få 30 prosent verdsettelsesrabatt på den boligverdien som overstiger 10 MNOK. 

Er skatteetatens beregnede boligverdi høyere enn markedsverdien på boligen din, kan du dokumentere feilen og endre verdien. Gyldig dokumentasjon på annen markedsverdi enn det skatteetaten har lagt til grunn kan være:

• Takst

• Verdivurdering gitt av eiendomsmegler

• Observerbar markedsverdi på tilnærmet lik bolig hva gjelder alder, størrelse og  beliggenhet

Mange har fått oppjustert sine skattemessige boligverdier i 2025 samtidig med at noen kostbare boliger har tapt seg i verdi. Endrer du boligverdien er det viktig å kunne dokumentere verdien i ettertid. Husk også at selv om du ikke betaler formuesskatt, så kan for høy formuesverdi på fast eiendom i mange tilfeller også medføre at eiendomsskattegrunnlaget settes for høyt.

Har du solgt bolig (primærbolig), kan denne selges skattefritt dersom du har eid og brukt boligen som egen bolig i mer enn 1 år.

Har du solgt sekundærbolig (utleieleilighet), er en eventuell gevinst skattepliktig og et eventuelt tap fradragsberettiget. Skattesatsen for denne type kapitalgevinster eller tap er 22 prosent.

Fritidsbolig som du har eid og brukt som egen fritidsbolig i mer enn 5 år, kan selges skattefritt. 

Er fritidsboligen nyoppført, skal skattemessig formuesverdi fastsettes til 30 prosent av markedspris eller 30 prosent av kostpris inklusive tomt. Har du kjøpt en brukt fritidsbolig, skal tidligere eiers skattemessig formuesverdi videreføres. For eldre fritidsboliger innebærer det i mange tilfeller at skattemessig formuesverdi er vesentlig lavere enn 30 prosent av markedsverdien.  

Leier du ut mindre enn halve verdien av egen bolig i mer enn 30 dager, er leieinntekten skattefri. Leier du ut hele boligen i mer enn 30 dager, er kun leieinntekt på inntil 20.000 kroner skattefri. Leier du ut hele eller deler av boligen i kortere tidsrom enn 30 dager, vil de første 15.000 kronene være skattefrie mens 85 prosent av overskytende vil være skattepliktig med en skattesats på 22 prosent.

Leier du ut boligen din i korte perioder gjennom Airbnb, Homestay ol, må du huske på at utleieplattformene er pålagt å innrapportere leieformidlingen som skjer over deres plattformer til skatteetaten. 

All inntekt ved utleie av sekundærboliger er skattepliktige. Alle boliger som du eier og som du ikke bor i selv eller bruker som fritidsbolig, er såkalte sekundærboliger. For utleieboliger er det nettoinntekten som skal beskattes med 22 prosent skatt. Netto skattepliktig inntekt er resultatet av alle leieinntekter minus alle utgifter, herunder vedlikeholdsutgifter, kommunale kostander, forsikringer m.m. 

Eier og leier du ut flere enn fire utleieobjekter, eller mer enn 500 m/2 næringslokale, vil inntekten som hovedregel anses som næringsinntekt og beskattes med en skattesats på mellom 35 og 50,6 prosent.

Leier du ut en hytte som du bruker selv, er de første 15.000 kroene i leieinntekten skattefrie. 85 prosent av overskytende er skattepliktig leieinntekt. Har du totale leieinntekter på 60 000 kroner på hytte som du også bruker selv, er skattepliktig leieinntekt 38.250 kroner (kr 60.000 – kr 15.000 = kr 45.000 x 85 prosent = kr 38.250). Av de 38.250 kronene må du betale 8.415 kroner i skatt (kr 38.250 x 22 prosent).

Alle renteutgifter er fradragsberettigede så lenge de gjelder din gjeld. Har du lån i bank, skal renteutgiftene som er fradragsberettigede være forhåndsutfylt i skattemeldingen. Har du derimot private lån og renteutgifter, er dette noe du selv må opplyse om i skattemeldingen. Betaler du renteutgifter for andre vil disse renteutgiftene som hovedregel ikke være fradragsberettigede, fordi det er kun renteutgifter i forbindelse med egen gjeld som kan fradragsføres. Har du lån sammen med samboer eller du er medlåntaker til barn, er det derfor viktig at dere kontrollerer at gjeld og renteutgifter er korrekt fordelt.

Renteinntekter på innskudd i bank skal også være forhåndsutfylt i skattemeldingen. Har du derimot lånt ut penger privat som gir renteinntekter må du selv føre disse i skattemeldingen. 

I tillegg til renteutgifter kan kostnader til refinansiering av lån også være fradragsberettigede. Banken rapporterer normalt termingebyr og etableringsgebyr, men har du kostnader til tinglysning, takstmann eller andre kostander i forbindelse med refinansieringen så må du selv føre opp disse under «Andre kapitalkostnader».  

Om du kan få fradrag for reiser til og fra jobb, avhenger av avstanden mellom jobb og bolig. For å få fradrag for reiseutgifter til og fra jobb må avstanden være mer enn 18 km en vei. Reisefradraget er ikke forhåndsutfylt i skattemeldingen så det må du fylle ut selv. Du beregner fradraget ved å ta 1,83 kroner per km og multiplisere med reiselengden tur/retur for deretter å multiplisere summen med antall dager du har vært på jobb. Et normalt arbeidsår er 230 dager. Husk at du må trekke fra eventuelle dager du har hatt hjemmekontor. Bare hvis de samlende reiseutgifter overstiger 15 250 kroner, vil du få fradrag for kostnadene i skattemeldingen, og maksbeløpet kan ikke overstige kr 100 880 for 2025. 

Foreldre som har utgifter til barnepass for barn de bor sammen med, kan få fradrag for kostnadene. Fradraget er begrenset til 25 000 kroner for første barn og 15 000 kroner for hvert etter det. Har du for eksempel tre barn som alle er under 12 år vil du kunne få fradrag for inntil 55 000 kroner. I den grad fradrag allerede er tatt med i skattemeldingen, for eksempel på grunn av tredjemannsrapportering fra barnehagen, må man selv påse at ikke de nevnte maksimalgrenser overstiges.  

Utgifter som kan være fradragsberettigede og som faller inn under pass og stell av barn er blant annet utgifter til:

• barnehage
• dagmamma
• skolefritidsordning
• kjøring til og fra ovennevnte steder hvis det gir en omvei til jobb

Hvis du har gitt pengegaver på minst 500 kroner til en frivillig organisasjon eller til et tros- og livssynssamfunn, kan du få fradrag for dette. Gaven må være et pengebeløp, være på minst 500 kroner og beløpet må være innrapportert elektronisk til Skatteetaten. Samlet fradrag kan ikke overstige 25 000 kroner. 

Om ikke pengegaven er tatt med på skattemeldingen må du ta kontakt med organisasjonen du ga gaven til slik at de kan rapportere inn dette til Skatteetaten. Kun på denne måten kan du få fradrag som vil redusere skatteregningen din med 22 prosent av gavens verdi.

IPS står for individuell pensjonssparing. Hvis du sparer maksbeløpet på 15 000 kroner i 2025 vil du kunne redusere skatteregningen med 3 300 kroner (15 000 kroner x 22 prosent).

Merk at selv om IPS-sparing gir rett til inntektsfradrag i det året pengene spares, så vil IPS-midlene bli skattepliktige igjen når de tas ut. I tillegg kan IPS-midlene først tas ut fra tidligst 62 år, de må tas ut over minst 10 år og uttaket må vare til man er minst 80 år. 

Fordelene med IPS er at det ikke er skatt på avkastningen av pengene så lenge de står på IPS-kontoen samt at pengene er fritatt for formuesskatt helt frem til de tas ut.   

Banken innrapporterer alle aksjer, aksjefond og rentefond på lik linje med at banken innrapporterer innskudd, lån, renteinntekter og renteutgifter.

Betaler du gebyrer eller avgifter i forbindelse med kjøp og salg av aksjer eller andre finansielle instrumenter der gevinst er skattepliktig og tap er fradragsberettiget, vil utgifter som påløper i denne forbindelse være fradragsberettigede. Merk likevel at det kun er de utgifter du faktisk betaler som kan føres i skattemeldingen. De utgifter som forvalter eventuelt har trukket fra aksjefondet eller et annet finansielt instrument og som derfor reduserer din skattepliktige gevinst tilsvarende, vil ikke kunne fradragsføres. Det ville gitt dobbelt fradrag.

Uavhengig av om du har kjøpt, arvet eller mottatt aksjer som gave er det viktig å kunne dokumentere inngangsverdiene på aksjene i ettertid. Ved et senere salg er det kun gevinst eller tap lik differansen mellom salgspris og kjøpspris (inngangsverdien), korrigert for eventuell skjerming som skal beskattes. Gevinst og tap på aksjer og aksjefond beskattes med en skattesats på 37,84%. 

Arv og gaver kan mottas skattefritt, men mottar du penger eller formuesobjekter til en samlet verdi av mer enn 100 000 kroner i løpet av et år, skal du opplyse om dette i skattemeldingen. Dette er kun en opplysningsplikt som kan forklare hvorfor formuen din har endret seg.

På skatteetaten.no finner du mye nyttig informasjon om hvilke inntekter og formue som er skattepliktige og hvilke kostnader som er fradragsberettigede. Merk deg også at Skatteetaten har en nyttig fradragsveileder Åpnes i nytt vindu

Er du i tvil om en inntekt er skattepliktig eller om en utgift er fradragsberettiget, bør du opplyse om dette til skatteetaten. Forklar samtidig hvorfor du mener at inntekten er skattefri eller at du har krav på et fradrag. På denne måten vil du kunne unngå tilleggsskatt hvis du gjør feil. Oppdager derimot skatteetaten at du har gjort feil, som går i din favør, vil feilen kunne sanksjoneres med tilleggsskatt. Og tilleggsskatt med renter, kan fort bli en betydelig sum som ender med en økt «skatteregning» på mange tusen kroner.