Bærekraft er konkurransekraft

Viktigste muligheter og risikoer

Vesentlighetsanalysen hjelper deg med å identifisere og prioritere de områdene innen ESG som er aller viktigst å jobbe med. Du analyserer to dimensjoner av "vesentlighet" - hvordan bedriften påvirker omgivelsene, og hvordan bedriften påvirkes finansielt av omverdenen. 

Analysen gjøres basert på strategisk innsikt, og adresserer både risiko og muligheter. En interessentanalyse påvirker også hvilke temaer som er viktige å jobbe med. En interessent kan være eiere, långivere, myndigheter, lokalsamfunn, ansatte, fagforeninger, kunder og leverandører. Du bør ha god oversikt over dine viktigste interessenter for å prioritere godt fremover.Analysen kan gjennomføres på ulike måter, avhengig av for eksempel regulatoriske krav, bedriftsstørrelse og bransje. Uansett handler det om å identifisere bedriftens viktigste temaer innen E, S og G, og sikre at disse er godt integrert i forretningsmodellen. For bedrifter som treffes av CSRD-regelverket skal det utarbeides en dobbel vesentlighetsanalyse.

Enkelt forklart

Hvis du driver import av appelsiner, så vil klimaendringer, importregler og arbeidsforhold hos bedriftene du importerer fra være vesentlige aspekter. Hvorvidt de ansatte kjører elbil er ikke like vesentlig.

Dersom du driver et eiendomsselskap er regelverksutvikling og energieffektivisering vesentlig, mens forsøpling på gaten utenfor bygget ikke er like sentralt.

CSDDD er et EU regelverk som pålegger selskaper å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge og håndtere negative påvirkninger på mennesker og miljø.

Direktiv med mål om å bidra til EUs klimamål ved å sette krav til reduksjon av energiforbruk i bygningsmassen. Direktivet ble vedtatt i EU i 2024, og stiller krav til at medlemsland må utarbeide en plan og iverksette tiltak for å sikre reduksjon av energiforbruk for boliger og næringsbygg. Utvikling av plan og tiltak for Norge er ikke ferdigstilt per i dag, men eiendomsbesitter kan forvente at det vil bli satt større fokus på energieffektivisering fremover av myndighetene.

CSRD, eller EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv, setter konkrete krav til bærekraftsrapportering til selskaper gjennom satte standarder (ESRS) og det stilles krav om attestasjon. Formålet med direktivet er at bærekraftsinformasjon skal ha samme kvalitet som finansiell rapportering. Lovverket er innført i norsk lovgivning etter samme modell som EU og skal følge EUs tidsplan.

FNs organisasjon for arbeidslivet som jobber for å sikre sosial rettferdighet gjennom anstendig arbeidsforhold og full sysselsetting.

Det er krav i Norge om energimerking av bygg ved utleie og salg av eiendom. Kravene til å energimerke bygg er hjemlet i Energiloven, og har vært fastsatt i Energimerkeforskriften siden 2010.

EU taksonomien er et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Formålet med taksonomien er å tilrettelegge for kanalisering av kapital til lønnsomme bærekraftige aktiviteter og forhindre grønnvasking. I henhold til taksonomien kan en økonomisk aktivitet klassifiseres som bærekraftig om den oppfyller tre kriterier: 1) Bidrar vesentlig til ett av EUs seks miljømål, 2) Ikke er til skade for noen av de andre miljømålene, og 3) oppfyller minimumsvilkår for sosiale rettigheter. Taksonomien setter krav om rapportering.

FNs bærekraftsmål er verdens felles plan for å utrydde fattigdom, bekjempe klimaendringer og fremme likhet innen 2030. FNs bærekraftsmål består av 17 mål og skal fungere som global retning for land og samfunn.

FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv. Når et selskap melder seg inn i UN Global Compact forplikter det seg til å følge og rapportere årlig på ti prinsipper. Prinsippene gir føringer for hvordan bedriften sikrer ansvarlig drift innen menneskerettigheter, arbeidsliv, antikorrupsjon og miljø.

Mest kjente standarden for bærekraftsrapportering. Inkluderer krav for alle sektorer, samt bransjestandarder.

Mest anerkjente og brukte standarden for rapportering av klimagassutslipp.

Innført krav om minst 40 % av hvert kjønn i styrer for selskaper over en viss størrelse. Krav skal innføres gradvis i fem trinn mot 2028. Formålet er å fremme arbeidsmiljø, innovasjon og verdiskapning.

Anerkjent miljøledelsessystem. Krever attestering.

Alle selskaper med mer enn 50 ansatte pålegges å kartlegge risiko for diskriminering eller hinder for likestilling og iverksette tiltak for å motvirke risikoer, samt redegjøre for kjønnsbalansen i selskapet.

Norges mest brukte miljøledelsessystem. Krever sertifisering av tredjepart.

Fra januar 2024 skal offentlig sektor vektlegge klima- og miljøhensyn med minimum 30 %. Dette betyr at selskaper som jobber for det offentlige må dokumentere hvordan de jobber med miljø og klima, og at dokumentasjon på eget arbeid er sentralt.

Retningslinjer for flernasjonale selskaper for ansvarlig næringsvirksomhet.

Global klimaavtale som er juridisk bindende og faktisk forpliktende. Målet er å holde global oppvarming under to grader, samt tilstrebe å begrense temperaturøkning med 1,5 grad. Avtalen trådte i kraft i 2016.

Rammeverk som skal bidra til at selskaper setter klimamål som er vitenskapelige og i tråd med Parisavtalen.

Åpenhetsloven, en særegen norsk lov, handler om å sikre og fremme menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt allmennheten tilgang på informasjon. Loven pålegger selskaper en informasjonsplikt, og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal redegjøres for i en årlig rapport. Loven trådte i kraft i 2022.