European Markets Infrastructure Regulation (EMIR) gjelder i hele EU og handler om å styrke tilsynet med derivathandel og øke markedets evne til å redusere og motstå risiko.
EMIR-regelverket gjelder først og fremst såkalte OTC-derivater (for eksempel bilaterale avtaler der Handelsbanken er motpart). Noen elementer inkluderer også børshandlede derivater (ETD). Regelverket er delt inn i tre hovedområder - transaksjonsrapportering, risikoreduserende tiltak og (for større selskaper) clearingkrav.
Selskaper som handler derivater må kjenne til disse reglene.
Kundekategorier
- Finansielle motparter (FC), som banker, forsikrings-, fonds- og verdipapirforetak (konsesjonsbelagt virksomhet) - som er underlagt clearingkravene (FC+) - som ikke er underlagt clearingkravene (FC-)
- Ikke-finansiell motpart (NFC) andre selskaper som handler derivater - underlagt clearingkravene (NFC+) - ikke underlagt clearingkravene (NFC-)
Clearingkrav
- Det er en sentral motpart (CCP) som er godkjent for å cleare det aktuelle derivatinstrumentet
- EU-kommisjonen har besluttet at instrumentet skal klareres
- Begge parter i transaksjonen er underlagt clearingplikt.
Transaksjonsrapportering
Alle transaksjoner i derivatkontrakter, både OTC og markedshandlede derivater, som et selskap utfører, må rapporteres til et spesielt handelsregister.
Selskapet er selv ansvarlig for å rapportere sine forretninger, men siden 18. juni 2020 er finansielle motparter ansvarlige for å rapportere på vegne av begge parter om OTC-derivatkontrakter inngått med en motpart klassifisert som NFC-. Dette betyr at Handelsbanken rapporterer disse OTC-handlene for alle sine kunder som er NFC-.
Et selskap klassifisert som NFC kan imidlertid velge å selvrapportere sine OTC-derivatkontrakter. I slike tilfeller må den finansielle motparten underrette sin finansielle motpart i god tid før transaksjonene rapporteres til et transaksjonsregister.
Et selskap som er ansvarlig for å rapportere sine derivathandler kan velge å delegere rapporteringen til noen andre.
Hvis selskapet ditt er klassifisert som FC+, FC eller NFC+, tilbyr Handelsbanken på dine vegne å rapportere derivattransaksjoner som selskapet utfører med Handelsbanken. For å kunne hjelpe trenger Handelsbanken:
- en signert avtale for tjenesten ("Derivative Transaction Reporting Agreement"),
- et gyldig såkalt LEI-nummer (Legal Entity Identifier) som selskapet må søke om på forhånd.
Legal Entity Identifier (LEI)
En forutsetning for rapportering er at selskapet ditt har et gyldig LEI-nummer som selskapet må søke om og fornye årlig med en godkjent administrator. Disse har rett til å kreve en kostnad for dette internasjonale ID-nummeret.
Mer informasjon, godkjente administratorer og hvordan du søker om en LEI-kode finner du på nettsiden til Global Legal Entity Identifier Foundation (GLEIF) Åpnes i nytt vindu.
Ikke-finansielle motparter som ikke er clearingpliktige (NFK-):
Alle ikke-finansielle motparter som ikke er underlagt clearingplikt (NFC-), men som bruker OTC-derivater, skal beregne sin samlede gjennomsnittlige nominelle OTC-posisjon ved månedsslutt for de siste tolv månedene med 12-måneders intervaller.
- OTC-transaksjoner foretatt for sikringsformål skal holdes utenfor
- For grupper må alle beregninger kombineres.
Enhver ikke-finansiell motpart (NFC-) som ikke beregner eller beregner, og overskrider en eller flere clearingterskler, vil bli klassifisert som NFC+. Da blir de clearingpliktige og rammes av strengere krav til risikoreduserende tiltak. De skal umiddelbart underrette ESMA og Finanstilsynet i Norge om at de har blitt clearingpliktige. Les mer på ESMA Åpnes i nytt vindu.
Eiendeler | Beløpsgrenser |
---|---|
OTC kredittderivat
|
1 mrd EUR
|
OTC aksjederivat
|
1 mrd EUR
|
OTC rentederivat
|
3 mrd EUR
|
OTC valutaderivat
|
3 mrd EUR
|
OTC råvarederivat og øvrige OTC derivat
|
4 mrd EUR
|
Risikoreduserende tiltak
Bekreftelser: Hvert selskap må umiddelbart bekrefte alle sine OTC-derivathandler. For ikke-finansielle selskaper under alle terskler (NFC) er kravet at selskapet må bekrefte sine handler senest to dager etter virkedagen.
Porteføljeavstemming og tvisteløsning: Det må være en klart definert og forhåndsbestemt prosedyre for hvordan utestående derivatkontrakter og sikkerhet kan avstemmes. På samme måte må etablerte prosedyrer være på plass for hvordan eventuelle tvister angående disse derivatkontraktene skal løses.