1. Privat
  2. /
  3. Mobil og nettbank
  4. /
  5. Oversikt over kjente former for svindel

Kjente former for svindel

Her er en oversikt over svindlernes kreative metoder.
-

Svindlere bruker kreative metoder for å få skaffe seg tilgang til penger eller sensitiv informasjon. Det er viktig å være bevisst og årvåken slik at du kan beskytte deg selv og unngå tap. Vi har samlet noen av de mest kjente formene for bedrageri og svindel, men husk at svindlerne stadig finner nye og utspekulerte måter - så denne oversikten er på ingen måte komplett.
Thief

"Olga-svindel" og tyveri av BankID

Vi kjenner til en utbredt form svindel der svindlerne spesielt ringer eldre kvinner med navn som var populære for 70-80 år siden, som Olga, Ragnhild, Gerd, Anne og Sigrid. (Derav navnet "Olga"-svindel.)

Svindlerne oppgir på telefon at du har et forbrukslån som skal utbetales. Hvis du svarer at du ikke har søkt om noe lån sier de at du må kontakte banken fort, slik  at lånet ikke blir utbetalt. De tilbyr seg å sette deg over til banken din, men i realiteten er det da en annen svindler. I samtalen blir du lurt til å gi fra deg påloggingsinformasjon til nettbanken og og BankID-en din.

Svindleren logger seg deretter inn i nettbanken din og endrer mobilnummeret og postadressen. Deretter overføres det penger ut fra kontoen. Noen ganger opprettes det BankID på mobil i navnet ditt, men med svindlerens telefonnummer.

Dette kan du gjøre: Husk at BankID-en din er personlig og aldri må gis bort. Banken vil aldri be deg oppgi den. Vær skeptisk til uventede henvendelser, krav og tilbud. Aldri la deg sette over til en "rådgiver", legg heller på og ring rådgiveren din direkte.

Svindel via telefonsamtale og tekstmelding

Vi kjenner til flere former for svindel der svindlerne ringer deg eller sender tekstmeldinger for å få tilgang til din datamaskin og/eller få opplyst personopplysninger eller betalingsinformasjon. Det er flere former for slik svindel, der svindlerne kan utgi seg for å være fra banken, en eller annen form for kundeservice eller en supporttjeneste som sier det er noe feil med din datamaskin. Noen ganger kan de også benytte «norske numre» og kan ofte fremstå som svært troverdige.

Den mest utbredte telefonsvindelen er såkalt «Microsoft-svindel», som utgir seg for å ringe fra Microsoft fordi du har et virusproblem. Som regel ber de om kortopplysninger for å ta betalt for denne tjenesten, eventuelt ber de om fjerntilgang som i realiteten gir dem kontroll over din datamaskin.

Dette kan du gjøre: Du må aldri stole på at den som ringer faktisk er den de oppgir å være. Dette til tross for at de muligens vet mye om deg og fremstår som svært troverdige. Dersom du er kontaktet av noen som hevder å være fra Handelsbanken, bør du legge på og kontakte din kunderådgiver.
pengapåse

Investeringsbedrageri

Vi har sett flere former for bedrageri der svindlern selger inn en «unik» investeringsmulighet for deg med løfte om stor avkastning. Deretter vil du bli henvist til en eller fler nettsider som fremstår som svært troverdige og som gir ytterligere informasjon om denne «unike muligheten». Hensikten er selvfølgelig å få deg til å sende penger «for å investere». I noen tilfeller er tidsfristen kort, og du tvinges til å ta en rask avgjørelse - i andre tilfeller bygger svindleren opp tillit over tid for å overbevise om at det er snakk om en sikker investering.

Dette kan ofte være en form for svindel der svindlerne benytter en kombinasjon av kontaktmuligheter, blant annet gjennom sosiale medier som LinkedIn, Facebook eller andre.

Dette kan du gjøre: Om noe virker for godt til å være sant – ja, da er det som oftest det. Seriøse aktører vil ikke ta kontakt med deg på denne måten for å be om investeringer. Du kan også søke opp om selskapet har markedsadvarslerÅpnes i nytt vindu fra Finanstilsynet eller andre land.
faktura

Fakturasvindel

Fakturasvindel utnytter vår ønske om å gjøre opp for oss, og svindlerne ender gjerne fakturaene i posten eller via e-post til tusenvis for så å satse på at noen betaler for å bli kvitt problemet. Ofte vil dette være fakturaer for tjenester eller produkter du ikke kjenner til. I realiteten er dette «tilbud» om disse tjenestene / produktene, men de er satt opp slik at de fremstår som fakturaer for noe du allerede har kjøpt. Dersom du betaler denne fakturaen vil det også ofte være slik at du da inngår et medlemskap og vil kunne forvente å få tilsvarende fakturaer fremover. Denne formen for svindel har vært tilstede over lang tid.

Dette kan du gjøre: Vær observant til hva slags fakturaer og regninger du mottar. Dersom du ikke kjenner til avsenderen, bør du ta kontakt med den som har sendt fakturaen for å få avklart hva dette er før du betaler noe som helst. Vurder å meld saken til politiet.

Phishing og nettbasert kriminalitet

En stadig økende trend er at svindlerne bruker e-post eller sosiale medier til å lure til seg personopplysninger, betalingsinformasjon eller penger. Det finnes flere former for phishing og nettbasert kriminaltet, og dette har vi samlet på en egen side.