Kjente former for svindel
Falsk påloggingsside fra Google-annonse
Hvis du googler Handelsbanken i stedet for å skrive inn adressen, kan du få opp falske annonser med bankens navn øverst i søkeresultatet. Annonsen kan ta deg videre til en falsk påloggingsside for å stjele informasjonen du legger inn.
Deretter kan svindlerne bruke disse opplysningene til å aktivere mobilbank og/eller utføre utenlandsbetalinger.
"Olga-svindel" og tyveri av BankID
Vi kjenner til en utbredt form svindel der svindlerne spesielt ringer eldre kvinner med navn som var populære for 70-80 år siden, som Olga, Ragnhild, Gerd, Anne og Sigrid. (Derav navnet "Olga"-svindel.)
Svindlerne oppgir på telefon at du har et forbrukslån som skal utbetales. Hvis du svarer at du ikke har søkt om noe lån sier de at du må kontakte banken fort, slik at lånet ikke blir utbetalt. De tilbyr seg å sette deg over til banken din, men i realiteten er det da en annen svindler. I samtalen blir du lurt til å gi fra deg påloggingsinformasjon til nettbanken og og BankID-en din.
Svindleren logger seg deretter inn i nettbanken din og endrer mobilnummeret og postadressen. Deretter overføres det penger ut fra kontoen. Noen ganger opprettes det BankID på mobil i navnet ditt, men med svindlerens telefonnummer.
Svindel via telefonsamtale og tekstmelding
Vi kjenner til flere former for svindel der svindlerne ringer deg eller sender tekstmeldinger for å få tilgang til din datamaskin og/eller få opplyst personopplysninger eller betalingsinformasjon. Det er flere former for slik svindel, der svindlerne kan utgi seg for å være fra banken, en eller annen form for kundeservice eller en supporttjeneste som sier det er noe feil med din datamaskin. Noen ganger kan de også benytte «norske numre» og kan ofte fremstå som svært troverdige.
Den mest utbredte telefonsvindelen er såkalt «Microsoft-svindel», som utgir seg for å ringe fra Microsoft fordi du har et virusproblem. Som regel ber de om kortopplysninger for å ta betalt for denne tjenesten, eventuelt ber de om fjerntilgang som i realiteten gir dem kontroll over din datamaskin.
Investeringsbedrageri
Vi har sett flere former for bedrageri der svindlern selger inn en «unik» investeringsmulighet for deg med løfte om stor avkastning. Deretter vil du bli henvist til en eller fler nettsider som fremstår som svært troverdige og som gir ytterligere informasjon om denne «unike muligheten». Hensikten er selvfølgelig å få deg til å sende penger «for å investere». I noen tilfeller er tidsfristen kort, og du tvinges til å ta en rask avgjørelse - i andre tilfeller bygger svindleren opp tillit over tid for å overbevise om at det er snakk om en sikker investering.
Dette kan ofte være en form for svindel der svindlerne benytter en kombinasjon av kontaktmuligheter, blant annet gjennom sosiale medier som LinkedIn, Facebook eller andre.
Fakturasvindel
Fakturasvindel utnytter vår ønske om å gjøre opp for oss, og svindlerne ender gjerne fakturaene i posten eller via e-post til tusenvis for så å satse på at noen betaler for å bli kvitt problemet. Ofte vil dette være fakturaer for tjenester eller produkter du ikke kjenner til. I realiteten er dette «tilbud» om disse tjenestene / produktene, men de er satt opp slik at de fremstår som fakturaer for noe du allerede har kjøpt. Dersom du betaler denne fakturaen vil det også ofte være slik at du da inngår et medlemskap og vil kunne forvente å få tilsvarende fakturaer fremover. Denne formen for svindel har vært tilstede over lang tid.