Du kjenner kanskje følelsen: Lønn kommer inn, litt settes til side, men hva skjer egentlig med sparepengene etterpå? Blir de stående, eller jobber de for deg? I dag er det ikke likegyldig hvor du plasserer pengene dine.
– Mange har mer å hente enn de tror, bare ved å gjøre noen enkle, bevisste valg, sier Thea Olsen, forbrukerøkonom i Handelsbanken.
Hun mener mange går glipp av gode muligheter fordi de er usikre på hvor de bør plassere sparepengene sine.
Trygghet med en tydelig horisont
For deg som vet hva du sparer til – og omtrent når pengene skal brukes – peker Olsen på en løsning som ofte havner i skyggen av andre spareformer: fastrenteinnskudd.
– Fastrenteinnskudd er en svært trygg spareform der du binder pengene i en bestemt periode og får en fast, forutsigbar rente, forklarer hun.
Det kan for eksempel være aktuelt dersom du sparer til en ferie, oppussing eller en større investering litt frem i tid.
– Har du en sparehorisont på minst seks måneder, kan dette være et godt alternativ for å sikre en høyere rente enn på en vanlig sparekonto, sier Olsen.
Samtidig innebærer bindingstiden at pengene ikke er tilgjengelige underveis.
– Du bør være komfortabel med å la pengene stå urørt i perioden du har valgt. Til gjengjeld får du stabilitet, og slipper å bekymre deg for renteendringer, understreker hun.
Unge sparere med boligdrøm
For deg som en under 34 år og ikke allerede eier egen bolig, er rådet fra Olsen klart: Start med boligsparing for ungdom (BSU).
– BSU er fortsatt en av de mest gunstige spareordningene vi har i Norge, spesielt for unge som ønsker å komme seg inn på boligmarkedet, sier hun.
Ordningen gir både høy rente på sparepengene og skattefordeler som gjør at avkastningen i praksis blir svært god.
– Det er vanskelig å finne andre spareformer med tilsvarende kombinasjon av lav risiko og høy effektiv avkastning, sier Olsen.
Hun anbefaler derfor å prioritere BSU før man vurderer andre sparealternativer.
– Maksimerer du BSU-sparingen hvert år, legger du et veldig solid grunnlag for din fremtidige boligøkonomi.
Når tid blir din beste venn
Men hva hvis sparehorisonten er lengre – gjerne flere år frem i tid?
Da endrer regnestykket seg, ifølge Olsen.
– Har du et langsiktig perspektiv, bør du vurdere fondssparing. Over tid gir det historisk sett høyere avkastning enn bankinnskudd, men det innebærer også svingninger underveis, sier hun.
Fond passer best for sparing til mål som ligger langt frem, som pensjon eller langsiktige investeringer.
– Nøkkelen er å tåle at verdien kan gå opp og ned på kort sikt. Jo lengre tid du har, desto bedre rustet er du til å håndtere risikoen i markedet.
Hun trekker også frem viktigheten av å spare jevnlig.– Den enkleste måten å komme i gang på er å opprette en fast spareavtale. Da sparer du automatisk hver måned, uten å måtte tenke på det selv, og får samtidig spredd investeringene dine over tid. Det gjør fondssparing både enklere og mer oversiktlig, sier Olsen.
Sett opp spareavtale.Én strategi passer ikke for alle
Til syvende og sist handler god sparing om å tilpasse valgene til egen situasjon.
– Mange tenker at det finnes én fasit, men det gjør det ikke. Den beste spareplanen er den som tar hensyn til både tidshorisont, mål og risikovilje, sier Olsen.
Hun anbefaler å stille seg tre enkle spørsmål:
- Hva sparer jeg til?
- Når trenger jeg pengene?
- Hvor mye risiko er jeg komfortabel med?
– Svaret på disse spørsmålene vil i stor grad peke deg i riktig retning, sier hun.
Og kanskje er det nettopp kombinasjonen av flere spareformer som gir best resultat.
– Du kan for eksempel ha kortsiktig sparing i fastrenteinnskudd, bruke BSU dersom du kvalifiserer, og samtidig bygge langsiktig formue gjennom fond, sier Olsen.
