Norsk økonomi bremser opp, og signalene fra bedriftene tyder på lavere kapasitetsutnytting enn Norges Bank har lagt til grunn. Det gjør at første rentekutt kan komme allerede i juni 2026 – tidligere enn tidligere signalisert. Samtidig peker prognosene mot sterk boligprisvekst og varig verdifall for næringseiendom.
- Tidligere rentekutt: Norges Bank har varslet uendret styringsrente til høsten 2026, men analysen peker nå mot første kutt allerede i juni 2026, med ytterligere ett kutt innen året er omme. Rentebunnen anslås til 3,5 %.
- Boligprisene stiger kraftig: To rentekutt og utsikter til flere vil løfte boligprisene. Prognosen tilsier en økning på rundt 18 % fra 2025 til 2027, drevet av høy lønnsvekst og lav boligbygging.
- Varig verdifall for næringseiendom: Høye lange renter og moderat leieprisvekst gjør at verdifallet i næringseiendom trolig er permanent – en tilpasning til høyere realrentenivå.
- Kronen skuffer: Til tross for god vekst i første halvår har NOK svekket seg, med globale risikofaktorer og geopolitikk som holder risikopremien høy.
Tidligere rentekutt enn signalisert så langt
Norsk økonomi viste god vekst gjennom første halvår, før veksten avtok i tredje kvartal. Totalt forventer vi at Fastlands-BNP vil vokse med rundt 1,6 prosent i år, noe svakere enn normalt. Signalene fra bedriftene i Regionalt nettverk peker mot lavere kapasitetsutnytting i norsk økonomi enn Norges Bank tidligere har lagt til grunn. I september varslet Norges Bank at styringsrenten trolig vil holdes uendret gjennom det neste året, og at første kutt ikke var forventet før høsten 2026. Vi vurderer det nå som mer sannsynlig at første kutt kommer allerede i juni 2026. Videre forventer vi ytterligere ett kutt innen utgangen av neste år – noe tidligere enn vi har sett for oss. Vi tror fortsatt at rentebunnen nås på 3,5 prosent.
Oppgangen i boligprisveksten har fått godt feste
De siste seks månedene har vi sett et tydelig og positivt omslag i boligmarkedet. To rentekutt «på rappen» og utsikter til ytterligere to kutt fra Norges Bank vil fortsette å løfte boligprisene fremover. Etterspørselen stimuleres også av høy lønnsvekst og stabil sysselsetting, samtidig som boligbyggingen ikke vil klare å holde følge med befolkningsveksten. Samlet sett venter vi at boligprisene vil stige med rundt 18 prosent gjennom 2025–2027. Prognosene innebærer at også realboligprisene vil ta seg opp, men ikke i like sterk grad som i tidligere perioder med markant boligprisoppgang.
Sterk prisvekst i oljedominerte områder – Oslo kommer etter
De siste månedene har fortsatt å vise store variasjoner i den regionale boligprisutviklingen. Særlig de oljetunge regionene, som Stavanger og Bergen, har fortsatt å dra fra. Med utsikter til nedgang i sokkelinvesteringene fremover, vil prisveksten i disse områdene gradvis dempes. Også Oslo har sett et positivt omslag i boligprisveksten de siste månedene, men en midlertidig økning i tilbudet har lagt litt demper på prisoppgangen. De grunnleggende problemene består – mangel på nok boliger. Derfor vil også boligprisveksten i Oslo styrke seg fremover.
Varig verdifall for næringseiendom
De lange rentene holder seg på høye nivåer. Avkastningskravet har blitt justert ned for de mest attraktive kontoreiendommene, men som vi tidligere har påpekt, ser det ut til at transaksjonsvolumet i stor grad har vært drevet av noen få egenkapitalsterke aktører. Fremover legger vi til grunn at avkastningskravet må justeres noe opp igjen – alternativet er at salgsvolumet fortsatt holder seg lavt. Kombinert med moderate utsikter til sysselsettingsvekst og dermed moderat vekst i leieprisene, forventer vi at salgsprisene i stor grad vil utvikle seg sidelengs. Det innebærer at verdifallet vi har sett, i hovedsak er permanent – en tilpasning til et høyere realrentenivå.
EUs bygningsenergidirektiv fra 2024 sendt på høring
Regjeringen har nylig sendt EUs bygningsenergidirektiv fra 2024 på høring. Formålet med direktivet er å løfte energieffektivisering i Europa, hvor bygg står for store utslipp. Det har allerede skapt stor debatt, både på grunn av bekymring for økte kostnader for husholdningene og fordi energibruken i Europa er svært annerledes enn i Norge. Selv om vi har ren kraft og lave utslipp fra bygg, vil økt elektrifisering og en strammere kraftbalanse gjøre energieffektivisering stadig mer relevant. Norge har et mål om å redusere strømforbruket betydelig i bygg, men vi ligger ikke an til å nå dette målet.
USA har dempet renteoppgangen – klar oppsiderisiko
Amerikanske renter har den siste tiden fungert som en global rentedemper, men med økende oppsiderisiko. Samtidig vurderes styringsrenten i eurosonen å ha nådd bunnen, mens norsk inflasjon fortsatt er seiglivet. På denne bakgrunn oppjusterer vi prognosen for den norske tiårige swaprenten til 4,15 prosent.
Kronen skuffer – risikofaktorene veier tyngst
Til tross for overraskende god norsk vekst i første halvår, har NOK fortsatt skuffet i valutamarkedet. I Sverige styrkes nå vekstbildet, noe som har bidratt til en viss styrking av SEK mot euro. Samtidig overstyrer globale risikofaktorer og kapitalstrømmer mot store, likvide markeder ofte lokale konjunktursignaler, mens oljeprisrisiko og geopolitikk bidrar til å holde risikopremien på den norske valutaen høy.
