- Utsikter til et noe høyere normalt rentenivå over tid enn tidligere antatt
- Krevende omstillinger i enkelte sektorer, særlig innen eiendom
- Begrenset fallpotensial i lange renter, selv når pengepolitikken normaliseres
Den globale økonomien har så langt stått godt imot nye tilbudssidesjokk, støttet av fortsatt sterk investeringsvekst. Samtidig holder inflasjonspresset seg oppe, og vi venter at sentralbankene svarer med høyere renter. I Norge venter vi én siste renteheving fra Norges Bank, før styringsrenten gradvis senkes til 4,00 prosent mot utgangen av prognoseperioden. Det er høyere enn Norges Bank så langt har lagt til grunn, men mer i tråd med det vi og markedet oppfatter som et normalt rentenivå på sikt. Tilpasningen til et høyere rentenivå byr på utfordringer, særlig i eiendomssektoren, og vi venter også at norske lange renter vil holde seg høye gjennom prognoseperioden.
Samtidig har kronen overrasket på oppsiden i 2026, og er så langt årets sterkeste G10-valuta mot amerikanske dollar. Oppgangen i olje- og gassprisene har gitt Norge en kraftig bedring i bytteforholdet og samtidig minnet markedet om det som kanskje er kronens viktigste fundamentale styrke.
Globalt bakteppe – investeringsoppsvinget står imot sjokkene
Den globale veksten har holdt seg robust til tross for de økonomiske sjokkene og usikkerheten som krigen i Midtøsten har utløst. Utviklingen minner på flere områder om det vi så etter det amerikanske tollsjokket i fjor. Tre forhold har særlig bidratt til at den økonomiske aktiviteten har holdt seg bedre oppe enn ventet: 1) Flere faktorer har dempet utslaget i oljeprisene av bortfallet i tilbudet av oljeprodukter fra Gulf-regionen, 2) KI-boomen og den kraftige oppgangen i forsvarsutgiftene har bidratt til fortsatt vekst i realinvesteringene, og dermed støttet opp under industriproduksjonen og verdenshandelen, og 3) Usikkerheten og risikobildet har avtatt betydelig. Det har bidratt til lettere finansielle forhold og økt optimisme blant husholdninger og bedrifter, noe som igjen gir ytterligere støtte til forbruk og investeringer. Vi venter at veksten tar seg opp etter hvert som de negative tilbudssidesjokkene avtar, samtidig som investeringene drevet av KI-boomen fortsetter. Etter flere år med utfordringer i arbeidsmarkedet, venter vi at sysselsettingen etter hvert tar seg opp og arbeidsledigheten faller. Samtidig brer inflasjonen om seg, og ytterligere prisøkninger ligger i kortene. I vårt hovedscenario unngås likevel en inflasjonsspiral – blant annet fordi sentralbankene svarer på det økte prispresset.
Norges Bank vil trolig heve renten videre i september
Kjerneinflasjonen (KPI-JAE) har overrasket markedet på nedsiden de siste månedene, noe som har gjort Norges Bank noe mer avventende. Samtidig tyder andre mål på at det underliggende inflasjonspresset fortsatt er høyt, mens de mellomlangsiktige drivkreftene bak inflasjonen er lite endret. Vi venter derfor fortsatt én siste renteheving til 4,50 prosent nå i september, selv om dette har blitt mer usikkert. Deretter venter vi bare en gradvis senking av styringsrenten, med en styringsrente på 4,00 prosent ved utgangen av 2028.
Et høyere normalt rentenivå
Norges Bank legger til grunn at en normal nominell styringsrente over tid vil ligge i intervallet 2,25 og 3,75 prosent, med 3 prosent som midtpunkt. Vi har sett nærmere på om utviklingen i rentemarkedet støtter denne vurderingen. Disse beregningene tyder på at normalnivået, om noe, kan være helt i den øvre delen av dette intervallet. Det innebærer i så fall at dagens reelle rentenivå i stor grad har kommet for å bli.
Krevende omstillinger i eiendomsmarkedet
Høyere renter og et mer varig løft i den reelle normalrenten har dempet prisutviklingen i boligmarkedet, og det ventede oppsvinget er skjøvet lenger ut i tid. Vi venter forholdsvis svak nasjonal boligprisvekst i år, før veksten gradvis tar seg opp de neste årene. Realrenten ventes å ligge i et noe innstrammende nivå, noe som begrenser oppsiden for realboligprisene. På den annen side vil økt kjøpekraft og vedvarende lav boligbygging trekke i motsatt retning. Til sammen innebærer det at realboligprisene først ventes å være tilbake på nivåene fra 2022 mot slutten av prognoseperioden. Det nasjonale bildet skjuler fortsatt store regionale forskjeller.
Næringseiendom: Høye renter ventes å løfte avkastningskravene
Avkastningskravene har holdt seg stabile til tross for høyere renter og et historisk lavt yield-gap. Vi venter nå at rentene vil holde seg høyere enn tidligere anslått, noe som taler for at avkastningskravene vil øke fra neste år. Samtidig ventes moderat sysselsettingsvekst å begrense leieprisveksten. Samlet peker dette mot en heller flat verdiutvikling de kommende årene.
Renter: Etter hvert lavere i front – høye i langenden
Norske lange renter vil holde seg høye gjennom prognoseperioden, selv om rentene i fronten av kurven etter hvert faller. Utholdende inflasjon og sterk vekst har løftet forventningene til styringsrentene internasjonalt, samtidig som terminpremiene har økt. Fremover venter vi at store offentlige finansieringsbehov, høyt obligasjonstilbud og sterk privat kapitaletterspørsel vil holde prisen på langsiktig kapital høy. Det begrenser fallpotensialet i lange renter selv når pengepolitikken normaliseres.
Norske kroner: Positivt syn, men neppe en rett linje
Kronen har overrasket på oppsiden i 2026 og er så langt årets sterkeste G10-valuta mot amerikanske dollar. Kronestyrkingen har kommet til tross for at rentedifferansen mot euroområdet har krympet og dollaren ellers har vært relativt stabil. Forklaringen ligger i stor grad i energimarkedet. Oppgangen i olje- og gassprisene har gitt Norge en kraftig bedring i bytteforholdet og samtidig minnet markedet om kronens kanskje viktigste fundamentale styrke.
